Refleksjon over blogg.

No er det jula ferie, og den skal eg nytta heima på Stord med familie.

Først vil eg berre sei at dette har vore eit kjempe kjekt halv år på HSH, eg trives utroleg godt i klassen, alle er så greie og hjelpsome. Julabordet var heilt konge!

Eg har likt å skriva blogg i år, det har vore spennades å setta seg inn i tema, som eg sjølv valgde. Men eg var litt treig å komma igong, var ikkje så lett å finna seg eit tema. Men når eg først blei ferdig med det førsta innlegget, så gjekk resten mykje betre. Eg vil ikkje sei at 5 innlegg var for mykje på denne tida, men med GLSM i 4 veker,og praksis. Så blei det ein del å gjera på slutten, så kansje 4 innlegg hadde vore litt betre. Men eg skal ikkje klaga, at det blei ein del å gjera i november, kan eg kun takka meg sjølv. Eg kunne ha starta tidlegare, hehe.

Men eg synast at folk må væra flinkare å kommentera kvarandre, og gjera det tidlegare.

Ellers så har eg likt å skreve blogg og det har vore kjekt å lest andre sine. Og eg føler sjølv at eg har lært noko, som eg kan ta med meg ut i skulen.

God jul og Godt nyttår!

5. Matpakke og fysisk aktivitet

”utan mat og drikker duger helten ikkje”

Matepakke og fysisk aktivitet, er eit tema som blir ofte tatt om i media. Media seier skulen bør tilby varm mat til elevane, og meir kroppsøving i kvardagen til elevane. Eg meiner dette er eit tema som kvar og ein lærar kan jobba med i klasserommet. Men skulen må ta eit ansvar, skulen har ansvar for elevane på skulen, og det med god matpakke og fysisk aktivitet i kvardagen er med på å motiver elevane og auke læringsevna meiner eg. Grunnen til at eg valde dette temaet, er fordi eg meiner det er eit tema som er viktig å væra bevisst på som lærar. Elevane i skulen er samfunnets framtidige arbeidskraft. Og då må elevane læra på skulen, og utan mat med næring i fungerer ikkje elevane på skulen. Elevane treng mat for å ha konsentrasjon. Og elevane treng fysisk aktivitet, og av eigen erfaring så blir ein trøtt visst ein ikkje er i aktivitet i løpet av ein skuledag.



Barn og unge som eter sjokolade og brus til lunsj. Får eit høgt blodsukker veldig fort, men det varer ikkje så veldig lenge, og dette vil gi lav konsentrasjonsevne. Kan ikkje eit barn konsentrer seg, kan det ikkje lære noko. Læringsevne er ofte ikkje eit spørsmål om intelligens. Det avgjørande er evna til å konsentrere seg. Som lærar opplever me den manglande konsentrasjon i så å si alle samanhenger. Det er vanskelig for eleven å ta imot fagleg undervisning, og han eller ho har problem med å væra med i dialogar, har vanskelig for å lytte og vanskeleg for å gjera ferdig arbeidet sitt og blir lett distrahert.

Prosjektet ”Fysisk aktivitet og måltider i skolen” ble i 2004 satt i gang av Utdannings- og forskingsdepartementet og Helsedepartementet.
Hovudmålet med prosjektet har vært å utvikle modeller, der daglig fysisk aktivitet og gode rammer for sunne måltid er integrert i skulekvardagen. Modellane skal sørgja for at helsemyndighetande sin anbefalingar om 60 minutters daglig fysisk aktivitet og retningslinjene for skolemåltidet blir kjent. Fysisk aktivitet og sunne måltider er saman
viktige komponentar i eit helseperspektiv i ramma av eit godt læringsmiljø, og er eit ledd i å følgje opp Opplæringslovens §9a som skal sikre alle elevers rett til et læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring.

Kvifor satse på fysisk aktivitet og måltider i skulen?
Avgjerde av eit sunt kosthald og fysisk aktivitet for barn og unges helsetilstand er godt dokumentert, og det rapporterast i aukande grad om positive effektar på elevanes konsentrasjon og læringsutbytte. Fysisk aktivitet og sunt kosthald har ein rekke positive helseeffektar, og er nødvendig for normal vekst og utvikling.

Dei seinare årenes vektauking blant barn og unge har vakt bekymring, og knyttes både til lavt fysisk aktivitetsnivå og ugunstig kosthald. Fysisk aktivitet og god ernæring i barneåra er viktig for god helse i voksen alder, og har meining for barn og unges trivsel og læringsmiljø. Ettersom alle barn i skulepliktig alder tilbringer store deler av kvardagen sin på skulen, har norske utdannings- og helsemyndighetar satt eit spesielt fokus på skulen som ein arena for å etablere gode kost- og aktivitetsvanar og sikre sunne måltider og daglig fysisk aktivitet. Gjennom arbeid i skulen er hensikta å nå sentrale nasjonale målsettingar om å utgjevne sosiale ulikhetar i kosthald og fysisk aktivitet, samt sikre like muligheiter for alle, uavhengig av evner og funksjonsnivå.

Kva seier Kunnskapsløftet?
Kunnskapsløftet vektlegger at skulen og lærebedrifta skal ha stor fridom til å bruke lokalsamfunn og eigne sterke sider som kilde til å skape god og meiningsfull opplæring. Kunnskapsløftet viser også til skulens sentrale rolle som sosial læringsarena og understrekar betydninga av at det skal leggast til rette for at barn og unge kan prøve ut og lære seg sosiale ferdighetar i ulike aktivitetar saman med både elevar og vaksne. Slike ferdighetar kan utviklast gjennom fysisk aktivitet og i gjennomføringa av skulemåltidet. Tilrettelegging for daglig fysisk aktivitet og måltider i skulen har betydning for læringsmiljø og læringsutbytte og som ein muligheit til å realisere kompetansemål i samhand til prinsippa om lokal fridom og tilpasset opplæring.

Fysisk aktivitet
De norske anbefalingane for fysisk aktivitet er utgitt av Sosial- og helsedirektoratet og er i tråd med internasjonale anbefalingar. For barn og unge gjelder følgjande: Barn og unge anbefalast å være i fysisk aktivitet minst 60 minuttar kvar dag, og aktiviteten bør ha både moderat og høy intensitet. Aktiviteten kan deles inn i kortare periodar i løpet av dagen, og den bør være så allsidig og engasjerande som mulig.

Forslag til korleis tilrette leggje for daglig fysisk

”Fysisk aktivitet og måltider i skolen” identifiserer to hovudmodellar for daglig fysisk aktivitet. Disse kan gjennomføres innanfor skulens eksisterande rammer eller ved å utvide skuledagen.
”Fagmodellen”
– fysisk aktivitet som ein metode for å nå kompetansemål i fag
Fagmodellen handlar om å bruke fysisk aktivitet i arbeidet med å nå kompetansemål i fag. Modellen sikrar tilrettelegging som involverer alle elever og lærarar, og gjennomføres innanfor skulens rammer. Ved å integrere fysisk aktivitet i faga oppnår ein variasjon i opplæringa,
og aktivitetane bidrar også til å gi elevane eit konsentrasjonsfremmende avbrekk i opplæringa, i tråd med anbefalingar i Kunnskapsløftet.

Korleis kan skulen gå frem?
Utarbeid konkrete aktivitetar som inkluderer fysisk aktivitet for å nå kompetansemåla i fag.
Utvikle og teste ut undervisningsopplegg/aktivitetar for eit fag om gangen.
Innfør interne kompetansehevingsrutinar av elever og personale.
Inkluder fysisk aktivitet som ferdighetar i utarbeiding av lokal læreplan.

”Midttime/friminutt- modellen”
– organisert fysisk aktivitet gjennom midttimeordning eller utvida friminutt
Denne modellen gir elevane ein lengre økt med samanhengande fysisk aktivitet, enten i form av fri lek eller organiserte aktivitetstilbod. Organiserte tilbod når fleire elever, og tilrettelagte ute areal fremmer aktiviteten. Midttimeordninga sikrar eit godt avbrekk i undervisninga og bidrar til å fremme det sosiale miljøet og sosiale ferdighetar blant elevane. Varierte aktivitetar sikrar god deltaking i ein stor bredde av elevmassen.

Midttime/friminuttsmodellen kan være i form av ei samla lengre økt midt på dagen, alternativt kan det tilretteleggast for færre og lengre friminuttsøktar (f.eks. 2-3 økter på 15-30minutter)

Sett av tid til aktivitet ved å omorganisere eller utvide skuledagen.
Tilrettelegg attraktive inne areal og uteområdar.
Sørg for nok aktivitets utstyr tilpasset inne og uteaktivitetar.
Sørg for ansvarlige for organisering av aktivitetane (f.eks. tilsynslærarar, kroppsøvingslærarar eller elever).
Tilby organisert fysisk aktivitet umiddelbart før eller etter skoletid ved å ha bemanna gymsal eller tilby aktivitet i skulegarden.


Forslag til korleis å tilrette leggje for skolemåltid

Gode rammer for måltidet er viktig for å sikre at alle elever opplever matpausen som et trivelig avbrekk frå den organiserte opplæringa. For tilrettelegging av skulemåltidet har skulane satsa på to modeller eller ein kombinasjon av disse. Nokre av skulane har tatt utgangspunkt i at elevane har med egen mat, mens andre gir tilbod om mat servering på skulen.

Daglig tilbod om frukt og grønsaker
Denne modellen gir elevane eit daglig tilbod om frukt og grønsaker. Tilbod om frukt og grønsaker kan organiserast som ein del av skulemåltidet eller som eigen fruktpause tidligare eller seinare på skuledagen. Enkelte skuler gir gratis tilbod gjennom støtte frå kommunen, mens andre organiserer tilbodet som eit abonnement betalt av føresette. Mange skular har god erfaring med å involvere elevar på omgang i oppteljing, utdeling og eventuelt oppdeling. Sosial- og helsedirektoratet har utviklet nasjonale retningslinjer for skulemåltidet som har ligga til grunn for skulens arbeid.

Organisering av fullt mattilbod
Denne modellen tar utgangspunkt i å gi alle eller ein gruppe av elevane tilbod om fullt mattilbod på skulen. Kantinedrift kan gi tilbod til elever som ikkje har med matpakke, og etablering av eit slikt mattilbod kan knyttes til kompetansemål i fag gjennom tilpasset opplæring eller integrering i Mat og helsefaget. Slik organisering vil bidra til å løyse utfordringar rundt tilberedning av mat til kantinetilbod.

Korleis løyse utfordringar knytta til tid?
Å skaffe tid til 60 minuttar daglig fysisk aktivitet
og 20 minuttar matpause er ei utfordring.
Samtidig er det viktig å unngå at aktivitet og måltider konkurrerer om den same tida, begge deler er like nødvendig.

Det er hovudsakelig tre måtar å finne tid til daglig aktivitet og tilstrekkelig med mattid:
utviding av skuledagen, tid frå friminutt og tid frå timeplanfestet tid.

Elevmedverknad/elevansvar
Stor grad av medverknad aukar motivasjonen for å delta, og elevrådet bør involverast på eit tidlig tidspunkt. Skolerte elever kan være gode instruktørar og tilretteleggarar for medelevar både når det gjelder fysisk aktivitet og organisering av skulemåltidet. Betydningen av elevmedverknad er dessutan framheva i Kunnskapsløftet, og områdane fysisk aktivitet og måltider/kantiner er særlig egna områder for elevbedrift og entreprenørskap.



Tilpasset opplæring
Tilpasset opplæring er et av hovudprinsippa i Kunnskapsløftet. Fysisk aktivitet og måltider på skulen/kantinedrift, kan være egna arenaer for å nå kompetansemål gjennom tilpasset opplæring. Skulen bør kartlegge behov og leggje til rette for relevante og varierte tilbod som involverer alle elevar, med særlig fokus på utsette grupper.

Uteskule
Uteskule er i tråd med anbefalingar i Kunnskapsløftet om variasjon i opplæringa og lokal tilpassing. Stadig fleire skuler brukar uteskule i undervisninga, også på ungdomsskuletrinnet.
Nytteeffekten for fysisk aktivitet er ved uteskule blant anna varierte motoriske utfordringar, aktivitetstilbod med lavt utstyrskrav, auka muligheiter for at store elevgrupper kan være i aktivitet samtidig og aktivitet på elevanes premisser. Skulemåltidet kan naturlig integrerast i opplegget gjennom medbrakt eller tillaget mat laget ute i naturen. Uteskule kan gi elevane varierte erfaringar og ferdighetar i tillaging og servering av mat ute i naturen.
Skulen må vurdere kva områder i skulegarden og i skulens nærområde som kan brukast til uteskule, også asfaltskular” kan finne relevant areal for uteskule.

Eksemplar på undervisningsopplegg som kan gjennomføres utandørs:
finnes på www.friluftsrad.no og på www.miljolare.no

Tilrettelegging av skolens uteområde
Uteområdar er sentralt både i gjennomføring av fysisk aktivitet og skulemåltid i uteskule og
i friminuttane. Elever på skular som har eit variert og rikt uteområde, er meir aktive enn barn som har eit ”fattig” uteområde. Særlig mange ungdomsskular har i liten grad tilrettelagt for fysisk aktivitet og skulemåltid i uteområdet. For å sikre integrering av skolemåltid som del av uteskole og uteaktivitetar, bør det vurderast å etablere fast båtplass/ eld sted med tilhørande tilberedingsutstyr og egna sitteareal

Tilrettelegging av skulens inne areal
For mange skular er det også ein utfordring å tilrette leggje inne areal både for daglig fysisk aktivitet og måltider/kantine. På skuler kor elevane må eta i klasserommet, bør det sjås på muligheiter for å skape ein hyggelig ramme rundt måltidet, for eksempel ved å lage ein spisekrok eller sette pultane saman på ein egna måte. Kanskje går det an å utnytte tilfluktsrom, deler av hall eller andre store rom til ete plass.

Kva kan me støtta oss til

1: Opplæringsloven og Kunnskapsløftet
Arbeidet med fysisk aktivitet og sunt kosthald er blant anna forankra i: Opplæringslovens §9a
som seier at ”alle elever har rett til et læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring”
Læringsplakaten kor det står at skulen og lærebedrifta skal: ”sikre at det fysiske og psykososiale arbeids og læringsmiljøet fremmer helse, trivsel og læring”

Prinsipp for opplæringa, under motivasjon for læring og lærings strategiar, kor det står at
”Fysisk aktivitet fremmer god helse og kan bidra til større motivasjon for læring”

2: Nasjonale anbefalingar og retningslinjer
Helsemyndighetsande sine anbefalingar er retningsgivande for skulens arbeid for eit godt læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring.


Noko som kan hjelpe elevane til å få elevane meir oppmerksam er å gjennomføra matpakke veke.
Matpakkeveke for grunnskolen har blitt gjennomført i år for 17. året på rad.
Sosial- og helsedirektoratet oppfordrar alle grunnskulane i landet til å legge vekt på hyggelige og sunne skulemåltider. Dei understrekar viktigheta av matpakken, og ønskjar å bevisstgjøre elevane og heimen på retningslinjene for skulemåltidet.
Disse retningslinjene seier bl.a.:

Skulemåltidet
• er eit sentralt element i skulekvardagen når det gjelder å skape eit godt lærings- og oppvekstmiljø for elevane.
• har betydning for barn og unges kosthald og helse på kort og lang sikt.
• bygger på at elevane har med seg matpakke, og at skulen tilbyr mjøl, frukt, grønsaker og mat til dei som ikkje har med seg matpakke heima frå.
• inneberer at elevane er sikra nok tid til å eta og tilsyn i matpausen.

Skulen bør tilby elevane:
• Minimum 20 minuttar matpause
• Fullt tilsyn i matpausen i 1.-4. klasse, helst også på høgare klassetrinn
• Frukt og grønsaker
• Lettmjølk, ekstra lett mjøll eller skumma mjølk.
• Enkel brødmat
• Tilgang på kaldt drikkevatn
• Eit trivelig mat miljø.
• Måltider med maksimalt 3-4 timers mellomrom
• Kantine eller mattilbod på ungdomsskole og vidaregåande skule

Skulen bør ikkje tilby elevane:
• Brus og saft
• Potetgull, snacks og godteri
• Kaker, vaflar og bollar til daglig

Skulekantinen bør ha eit mattilbod basert på:
• Varierte og grove brødvarer
• Lettmargarin eller myk margarin
• Variert pålegg
• Frukt- hele, i stykkar eller som pålegg og tilbehør
• Grønsaker - skåra opp og lagt i vann, som pålegg, salat eller varmrett
• Skummet mjølk, ekstra lett lettmjølk og lettmjølk
• Juice og kaldt drikkevatn

Konklusjon
For me som lærarar skal kunna jobba med eit fokus på kosthald og aktivitet i skulen. Er det ca. 20 høgskular og universitet tilbyr no vidareutdanning om fysisk aktivitet, ernæring og kosthald. Oversikt over aktuelle høgskular og universitet finnes på http://www.nih.no.

Dette med kosthald og aktivitet, er noko som ein må leggja fokus på i skulen. Og det er viktig å få føresette med på lag. Visst du som lærar vil ha ein skuledag der elevane er aktive i timen, må du væra nøye på at dei får i seg rett mat, og ikkje minst får god nok tid til å eta. Og av eigen erfaring veit eg at ein treng aktivitet i skulekvardagen for at ein skal hengja med i timane. Ein blir fort trøtt og umotivert i skuletimen, visst ein manglar mat og aktivitet. Korleis ville du likt det om du fekk 10min til å eta opp maten din, og 30min friminutt i løpet av ein skuledag frå 8.30 til 14.00?

No er det nok ikkje slik i skulen, elevane får fleire friminutt i løpet av ein skule dag, men gå ut med elevane. Få dei i aktivitet! Ein kan laga til fotball turning, ha orientering rundt skulen og ikkje minst skulen må ha leikestativ i skuleområdet. Og når det gjelder matpause, gjer det kostleg i klasserommet, les for elevane, kanskje ha konkurranse om kven som kan væra mest kreativ med maten sin.

Kilder:

Om matpakkeveke, henta frå Melk.no, lest 18.11.08
http://www.melk.no/Article.aspx?artid=9330&mnu1id=6004&mnu2id=6043&mnu3id=&mnu4id=
Bräuner. F. (2002) Uten mat og drikk. Damm Undervisning
Veileder for fysisk aktivitet og måltider i skolen, dokument lest 30.11.08:
http://www.shdir.no/publikasjoner/veiledere/veileder_for_fysisk_aktivitet_og_m_ltider_i_skolen_75172 (Ligger på denne sida til høgre)

4. DIABETES

Grunnen til at eg ville skriva om diabetes, var at eg såg eit innslag på nyhetande Der var det ein far som sa at det var ikkje alle i skulen som var klar over korleis dei kunne hjelpa sonen han, vist noko skulle skje. Ein elev som går i skulen, har mange ulike vaksne rundt seg, i timen, på SFO og i friminuttane. Han sa at det er derfor viktig at alle i skulen, er klar over kva som påverkar ein elev som har diabetes, og kva som kan skje, og kva dei då skal gjera.

Når eg høyrer ordet diabetes, får eg vondt i magen. Når eg gjekk i 10 klasse, mista me ein elev i klassen. Og diabetes var grunnen. Så for meg er detta eit tema som er vanskeleg å snakka om, men når eg tenker med meg sjølv. Dette er eit tema eg vil læra om, og ikkje minst treng eg å forstå denne sjukdommen i lærar yrket.

Mangler kunnskap om diabetes (hentet frå oyene. no)Oslo (ANB):
Lærere vet for lite om diabetes. Det mener én av tre foreldre som har barn med diabetes i barneskolen.Nesten halvparten av foreldrene mener også at skolen er lite forberedt på å ta imot barn med diabetes, og like mange er misfornøyd med måten barna deres blir ivaretatt av skolen etter skolestart.Det viser en undersøkelse Norges Diabetesforbund har gjennomført blant sine medlemmer.
– Nedslående
– Dette er nedslående resultater og viser at mange skoler svikter barn med diabetes. Ekstra trist blir det når vi vet at det i de fleste tilfeller er lite som skal til for å skape en trygg og god skolehverdag, sier leder i Norges Diabetesforbund, Anne Mette Liavaag. Hun mener kunnskapsmangelen kan medføre alvorlige medisinske konsekvenser.
Undersøkelsen er gjennomført blant 400 familier der ett av barna har diabetes og er barneskoleelev.Hele undersøkelsen skal presenteres i forbindelse med Verdens diabetesdag 14. november, som i år brukes til å sette søkelys på barn og unge.I Norge er det om lag 2.000 personer under 15 år som har diabetes.

Generelt om diabetes
Diabetes er vår vanlegaste stoffskiftesjukdom. Man trur at sjukdommen har eksistert like lenge som menneska, og me kjenner til beskrivingar av sjukdommen som er over 2000 år gamal.

Verdenes helseorganisasjon WHO, beskriver diabetes som ein tilstand med kronisk forhøg blodsukker på grunn av insulinmangel og/eller nedsett insulineffekt. Sjukdommen gir karakteristiske symptomar og kan på lengre sikt føre til såkalla seinkomplikasjon ar frå dei aller største arteria til dei minste kapillæra.

Namnet diabetes mellitus bryt eigentleg rikelig honningliknande urin. På vanleg norsk har diabetes (mellitus) vært kalla sukkersjuka. Detter har me gått bort i grå ettersom namnet fokuserar altfor mykje på sukker og bidrar til å oppretthalde misoppfatning om at sukker i maten er spesielt farleg for personar med diabetes. Ein norsk oversetting av det greske sjukdomsnamnet kunne være ”masse søt urin sjukdommen”. Me brukar betegnelsen diabetes.

Når blodsukkeret er høgt, vil mykje sukker skillast ut i urinen. Detter sukkeret trekker med seg mykje vatn, slik at urinproduksjonen aukar. Derfor blir personar med diabetes særleg tørste når blodsukkeret er høgt. Sukker i urinen gir grunnlage for vekst av bakteriar og gir ofte kløe i skjedeopninga hos kvinner eller under forhuda hos menn.Plagene ved høgt blodsukker kan også væra meir diffuse – trøtt, depresjon, nedsett arbeidskapasitet og lyst, sjås ikkje sjeldan ved type 2-diabetes.

Det er to typar diabetes

Type 1-diabetes
Type 1-diabetes skyldes at cellene som laget insulin, er øydelagt. Alle som fekk type 1-diabetes før insulinet blei oppdaga, døde i løpet av nokon dagar til nokon få månadar etter av diagnosen var stilt.I Noreg er det omtrent 25 000 personar som har type 1-diabetes. Dei fleste som frå diabetes før 30-40-årsaldreen, får denne typen. Ikkje alle er disponert for å få type 1-diabetes, det er avhengig av kva for vevstypar ein har. I Noreg har antall barn som har får diabetes, blitt fordobla i løpet av dei siste 50 åra dette skyldes mest sannsynlig miljøforandring. Me veit ikkje kva forandringar det dreiar seg om og kan derfor ikkje fastslå endring i kosthald eller andre forhold som kan førebygge type 1-diabetes. Det vil kanskje bli mulig i løpet av dei nærmaste ti åra.

Type 2-diabetes
Type 2-diabetes er den vanlegaste forma for diabetes. Den debuterte relativt sjeldan før 40-åraldren, men dei siste åra er den blitt noko vanlegare også hos yngre. Dette skyldes endringar i samfunnet, men mindre fysisk aktivitet og meit overvekt.Ved type 2-dabetis trengs det meir insulin enn vanleg for å halde blodsukkeret på eit normalt nivå. Man har da såkalla insulinresistens. Så lenge kroppen klarer å lage nok insulin, holdar blodsukkeret seg på eit normalt nivå. Blodsukkeret stiget først viss insulinproduksjonen ikkje holdar tritt med insulinresistensen.Det er minst 150 000 personar med type 2-diabetes i Noreg, og over halvparten av disse er over 70 år. Antallet er stigande fordi me som befolkning lever lengre i dag enn tidligare, og er også fordi personar med diabetes lever lengre enn før. Behandlinga av type 2-diabetes startar som regel med tiltak som skal redusera insulinbehovet, men det er i lengda ikkje nok. Da vil det væra nytting å gå over til blodsukkernedsettande tablettar eller insulin.

Om insulin
Insulin er eit hormon. Me alle er avhengige av insulin for å overleva. Før insulin blei oppdaga og tatt i bruk i behandling av type 1- diabetes i 1922, var type 1-diabetes ein 100% dødeleg sjukdom. Insulin har ein rekke effektar, men i behandlinga av diabetes er det viktigast å kjenne til føljande to:

Ved faste regulerer insulinet sukkerproduksjonen i levera og opptaket av sukker i musklane. Får man for lite insulin under faste, vil levera produsere for mykjer sukker, og samtidig vil opptaket av sukker i muskalne senke. Sukker innhaldet i blodet vil da stige.

Etter måltider stiger blodsukkeret, og insulinproduksjonen stiger også. Dette gjer at næringen frå maten, særleg sukkeret, går inn i vellene og forbrennast eller lagrast som opplagsnæring; fett i feittvev og stivelse i lever og musklar. Insulin er det einaste hormonet med disse verknadane, emna andre hormon med verknad på blodsukkeret vil auke sukkerproduksjonen i levera eller redusera opptaket av sukker i musklane. Ved sjukdom og andre stressituasjonar vil produksjonen av såkalla stresshormon (adrenalin, cortisol) auke, og dette vil føre til økt insulinbehov. Fysisk aktivitet aukar sukkeropptaket i musklane og reduserer derfor insulinbehovet. I puberteten aukar også insulinbehovet, særleg hos kvinner, og der er ikkje uvanleg at insulindosen i denne tida nesten må fordoblast per kilo. Jo meir fett man har i kroppen (overvekt), jo meir insulin trengs for å holde blodsukkeret normalt. Overvekt gir nedsett insulinfølsemd.

I dag er det to måtar å gi insulin på , med intravenøs injeksjon eller ved å injisere det under huda, kor stort det totale insulinbehovet er og kor mykje insulinbehovet svingar, er individuelt. Dei må sjølv lære seg korleis forholdet er hos dei.

(Hentet frå pasienthandboka.no) Tilførsel av insulin. Insulinet settes i huden ved hjelp av en sprøyte. Insulin finnes i mange varianter, det viktigste skillet er hvor raskt og hvor lenge insulinet virker, og vi skiller derfor mellom langsomtvirkende og hurtigvirkende insulin. Dosen og typen insulin som gis, vil variere fra barn til barn og etter barnets tilstand. Generelle prinsipper for insulinbehandlingen er som følger:Det anbefales at barnet lærer seg å sette sprøytene selv ved 7- 8 års alder.For barn under 8-10 år vil legene gjerne satse på et behandlingsopplegg med to til tre injeksjoner av insulin hver dag. Det er da vanlig å gi en kombinasjon av hurtigvirkende og langsomtvirkende insulin før frokost og kveldsmat, mens barnet får hurtigvirkende insulin før middag.For de barna som har lært seg å sette sprøytene selv, er det vanlig å anbefale én dose med hurtigvirkende insulin før måltider og langsomtvirkende insulin før sengetid.En tid etter at insulinbehandling er satt i verk, er det vanlig at det kommer en periode hvor barnets egen insulinproduksjon bedres. Denne kalles "remisjonsfasen", og den kan vare i ½-2 år. I denne fasen vil behovet for kunstig tilført insulin være lite. Det er også vanlig at barnet får behov for høyere doser insulin i puberteten.Insulindosen må justeres under spesielle forhold. Generelle retningslinjer er:

Insulindosen må økes ved
Feber
Høyt urin- eller blodsukker
Mindre aktivitet
Mer mat
Insulindosen må reduseres ved
Tilbøyelighet til føling
Stor aktivitet
I varmere klima eller høyere temperaturer
Mindre mat


Hva skolen bør vite om diabetes( hentet frå ungdiabetes.no)


Et barn med diabetes påføres gjennom skoledagen et stort ansvar med regelmessig mattilførsel, blodsukkermåling og god insulinbalanse. Noen elever klarer dette selv, mens andre vil ha behov for hjelp.
Det er viktig at skolen har informasjon om sykdommen, og at læreren lærer å måle blodsukker og settes i stand til å kunne hjelpe eleven. Det er meget viktig å ha sukker tilgjengelig i klasserommet, i gymsalen og under bading. Det er også meget viktig med god kontakt mellom skolen (klasseforstander) og hjemmet.

Fysisk aktivitet
For eleven krever sykdommen god planlegging med ekstra mat ved aktiviteter som gym, bading og turer. En må også være oppmerksom på at blodsukkeret kan fortsette å synke i mange timer etter avsluttet aktivitet. Det er for personer med diabetes sunt å drive idrett, aktivitet er anbefalt. På turer må det tas med ekstra mat (følingsmat).OBS! Spenning og stress påvirker også blodsukkeret.

Slik måler vi blodsukkeret: (hentet frå mamut.net/barnmeddiabetes)
1. Eleven må ha rene, tørre fingre!
2. Finn frem utstyret i elevens sekk.
3. Gjør klar blodsukkermålingsapparatet. Skyv først dekselet opp, vent til det står hvor mange teststrimler som er igjen. Lukk dekselet, skyv knappen på dekselet helt til venstre og press dekselet opp igjen. Da stikker det ut en teststrimmel.
4. Stikk eleven på siden av langemann, ringfingeren eller lillefinger med stikkeren hennes. Den trekkes opp bak til det sier klikk, hold hullet på forsiden presset ned på elevens finger og utløs ved å trykke på knappen.
5. Klem frem en stor dråpe blod.
6. Hold målingsapparatet vannrett og la teststrimmelens ende treffe bloddråpen slik at blodet suges inn i teststrimmelen. La blodet suges opp til det piper. Er det for lite blod, begynn forfra.
7. Klem litt papir hardt på stikkstedet mens apparatet teller ned (hindrer blåmerke).
8. Apparatet teller ned fra 28 sekunder til 0, og så kommer testsvaret opp.9. Noter svaret i elevens diabetikerdagbok og kryss av for klokkeslettet.
10. Apparatet slås av ved å holde det med teststrimmelen loddrett ned mens dekselet lukkes helt så det høres et klikk. Da faller teststrimmelen ut.

Hva sier blosukkertmålingen? (hentet frå mamut.net/barnmeddiabetes)

Under 4: Dette er lavt blodsukker (føling) og skal behandles med MAT MED EN GANG, uansett hvordan eleven sier at hun føler seg. Ved en måling på under 4 skal eleven IKKE VÆRE UTEN VOKSEN VED SIDEN AV SEG til ny måling viser over 4. Ny måling bør gjøres en halv time etter den første målingen ble gjort, for å se at maten har den ønskede effekt. -> Gi ett knekkebrød med syltetøy fra RESERVEMATBOKSEN i sekken, og ½ dl melk/juice/vanlig saft. Denne maten er I TILLEGG TIL; IKKE ISTEDEN FOR, de ordinære måltidene lunsj og kl 2-mat.

4-6: Dette kan fort bli for lavt! Ha et ekstra øye med eleven: -> Elven må få mat og drikke INNEN ½ TIME.Er ingen ordinære måltider i sikte, må ekstramatpakken brukes.

6-14: Alt er Ok. -> Ordinære måltider som planlagt15-20+++: Eleven bør ta det litt med ro med hensyn til fysisk aktivitet. -> Er denne målingen gjort rett FØR et ordinært måltid, RING HJEM og spør hva som bør gjøres – kanskje trenger eleven en ekstra sprøyte, eller kanskje hun/han må gå hjem

Symptomer på føling (lavt blodsukker) ( hentet frå ungdiabetes.no):
Noen ganger kan blodsukkeret bli for lavt. Symptomer på insulinføling kan være:
sultfølelse
svetting
konsentrasjonsvansker
skjelving
blekhet
uro/irritabilitet
sinne
sløvhet

Lavt blodsukker skal alltid behandles og medfører at barnet må spise ved behov gjennom skoledagen og i klassetimen. Lavt blodsukker oppstår ofte i timen før matpause eller på slutten av dagen. En føling som oppstår på skolen må behandles der og da.Ikke send barnet hjem eller la det være alene ved føling!

Behandling ved føling:
En lett føling kan behandles med frukt, for eksempel et eple.Ved sterkere føling:Gi barnet 2-3 sukkerbiter (eventuelt oppløst i vann), 1 glass melk, et glass saft, eller brus med sukker som må etterfølges av brød. Søt drikke virker fort, men ikke lenge, og må derfor etterfølges av brødmat.

Dersom blodsukkeret blir så lavt at bevisstløshet opptrer, bør en forsøke å tilføre en til to spiseskjeer honning på innsiden av kinnene, eller på tennene. Melis eller sukker oppløst i vann (glasur), kan også godt brukes. Hvis dette ikke går fort over må lege kontaktes.OBS! Det er viktig at en ikke heller drikke i en bevisstløs person, fordi det kan gå til lungene.

En føling gir seg som regel etter 5-15 minutter, og barnet må ha tilsyn i denne tiden. Det kan også bli nødvendig å tilføre enda mer sukker eller søt drikke. Har barnet med blodsukkerapparat på skolen, kan det også brukes når en er i tvil. Foreldrene bør underrettes hvis barnet har hatt sterkere følinger på skolen.

Glukagon
Alle personer med diabetes som bruker insulin skal ha engangs sprøyter med 1 mg glukagon tilgjengelig. Husk å sjekke utløpsdatoen! Glukagon er et hormon som frigjør glukose fra leveren. Glukagoninjeksjon gis hvis personen er bevisstløs på grunn av lavt blodsukker og settes i muskelen i låret. Opplæring i bruk av glukagon skal bli gitt til pårørende. Den blodsukkerøkende effekten starter etter 10 minutter og varer i minst 30 – 60 minutter. Hvis følingen ikke går over, ring 113 etter ambulanse. Glukagon kan framkalle brekninger, så legg pasienten i stabilt sideleie.

Kva annet må skulen væra OBS på

Mat:
Mat for personer med diabetes er ikke mer spesiell enn den kost som Statens råd for ernæring og fysiske aktivitet anbefaler alle å spise. Det vil si variert sammensatt kost med mye fiber og grønnsaker, begrenset mengde mettet fett og salt, og sukker brukt som krydder. Festmat kombineres ofte med ekstra tilførsel av hurtigvirkende insulin.

Eksamen:
I grunn- og videregående utdanning gjelder rett til utvidet eksamen (1 time) for personer med diabetes. Universitet- og høyskolen har i stor grad egne regler som regulerer retten til eksamen. Legeerklæring bør leveres i god tid før eksamen. Ekstra tid utover en time påføres vitnemålet.Å ha diabetes medfører behov for en god insulinbalanse. Dette er også viktig for livskvaliteten. Sykdommen medfører legebesøk minst fire ganger i året, i perioder flere. Ved dokumentert langvarig og kronisk sykdom skal fravær avgrenset oppover til 14 dager i skoleåret, ikke føres som fravær, men forsøkt kompensert ved egeninnsats fra eleven og tilrettelegging av skolen.

Konklusjon:
Som lærar må ein væra kjend med diabetes, og korleis stoffskiftsjukdommen fungerar. Og ein må kjende til korleis ein målar blodsukkeret til barnet, og kva dei ulike målingane betyr. Det er viktig at elevar med diabetes følar seg trygg på skulen. Og då må alle lærar i skulen væra klar over kva diabetes er, korleis den fungerar og kva dei skal gjera ein elev får føling. Eg trur nok at dei fleste veit kva diabetes er, men det er ikkje sikkert det er så mange som veit korleis ein målar blodsukkerte? Slik ting meiner eg er rektor sitt ansvar. Rektoren bør ha eit ansvar for at alle lærarane/vikar veit kva dei skal gjera om ein elev får føling.

Kilder:
Artikkel lest 23.11.08: http://www.oyene.no/innenriks/article3914024.ece
Artikkel lest 23.11.08: http://www.ungdiabetes.no/Hva+skolen+bør+vite+om+diabetes.9UFRnU4L.ips
Artikkel lest 23.11.08: http://www.mamut.net/barnmeddiabetes/
Jervell. J. (2006) Basisbok for type 1-diabetes. Utgitt av Norges Diabetesforbund
Artikkel lest 23.11.08:
http://www.pasienthandboka.no/default.asp?mode=document&documentid=2820

3. DET SÅRBARE BARNET

- når mor eller far drikker for mykje.

I Noreg finnes det mange barn som voksar opp i familiar med rusproblem. Helsedirektoratet seier at det dreier seg om minst 120.000 barn på landsbasis.
Barn som voksar opp med rusmisbrukende foreldre får ein oppvekst preget av mye uforutsigbarhet, mangelfull omsorg og mykje ansvar.

"Det er vanlig å skille mellom å ha et alkoholproblem og være avhengig. Det er vanlig å si at noen er avhengige om de kjenner en sterk trang etter å ruse seg, ikke lenger kan kontrollere inntaket, og opplever abstinenser når pausene blir for lange. Et alkoholproblem har du straks drikkingen går ut over helsa, jobben eller forholdet til venner og familie".(svar på kommentar) (hentet frå helsedirektoratet)



I dette innlegget vil eg prøver å fortelja kor læraren og skulen sin rolle er, i forhold til barn som opplever at mor eller far drikker for mykje. Grunnen til at eg velte dette temaet, var rett og sett TV-aksjonen til Blå kors, som skal drifte, støtte og sette i gang mange prosjekter i Noreg retta mot barn og unge som rammes av vaksnes rusmisbruk. Eg fekk lyst til å finna ut meir om korleis me som framtidige lærarar kan hjelpe og støtte de barna som har det vanskeleg heima. Og kva vår rolle er i denne samanhengen?


Henta frå Velkommen sida for lærer, laget av Blå Kors:

Det at skolen tar tak i tema, gjør at elevene får snakke om det i trygge rammer. Det er laga eit Undervisningsmateriellet knyttes opp mot barnekonvensjonen, og ser rus i et nasjonalt så vel som et internasjonalt perspektiv. Som og følgjer med lærarrettleiing. Eg leggje ikkje undervisningsmateriellet med i oppgåva, men leggje til linken.
http://www.nrk.no/programmer/tv/tv-aksjonen/1.6143568

Videre tar programmet sikte på å hjelpe elevene til å sette ord på følelser og tanker rundt situasjoner som kan være vanskelige å snakke om, og samtidig støtte og beskytte de barna som er rammet. Ved skrittvis større åpenhet er vi med på å bryte tabuet og å gjøre skammen mindre. Likeledes gir det mulighet for å fange opp berørte barn tidlig. Her har skolen et medansvar.



Med skoleprogrammet ”Større åpenhet – mindre skam” ønsker TV-aksjonen Blå Kors å jobbe for større åpenhet, og inviterer alle landets skoler til å knytte tema opp mot FN-dagen få dager senere. Det er viktig at alle barn på et tidlig tidspunkt får høre følgende:

• Det er aldri barns skyld at voksne har det vondt.


• De er ikke alene om å ha det sånn.


• Den eneste måten barn kan hjelpe voksne på er å be andre voksne om hjelp.
  
• Barn kan ikke få voksne til å slutte å drikke.


• Å be om hjelp er ikke det samme som å sladre.


• Hvor kan barn få hjelp?


• Alle barn har rett til å ha det bra.

Marius Helland Sjømæling, generalsekretær i Ungdom mot Narkotika var selv ett av de berørte barna. Han sier at det var først i sjette klasse han fikk det bra.

- Da byttet jeg skole og fikk jeg en lærer som spurte meg: Hvordan har du det i dag? Har du spist? Sovet? Hvordan har mamma det i dag? En som ærlig spurte meg – uten å pakke inn i bomull. En som ikke var saksbehandler eller barnevernet. En som bare så meg bak klovnen og bølla som jeg var. Men det var først da jeg var 16 år og kom til en psykolog som kunne fortelle at det ikke var meg det var noe galt med, at jeg skjønte at dette ikke var min feil.

Psykologspesialist og fagambassadør for TV-aksjonen Blå Kors Frid Hansen understreker at læreren er en viktig voksenperson for barna.

- Mange av de berørte barna forteller historier om skolen som et fristed, og om læreren som den viktige støttespilleren. Større åpenhet vil redde flere barn! Vi vegrer oss mot barns smerte derfor lukker vi øynene. Skolen og lærerne har et medansvar når det gjelder å bidra til større åpenhet og å se de berørte barna for hjelpe dem så de slipper å bære hemmeligheten alene. Lærerrollen er ikke å være terapeut, men å gå sammen med barnet. Læreren er til stor hjelp; ved at barnet får avlastning og ikke er alene med problemene, sier Frid Hansen

.



Frid Hansen er den som har jobba mest med dette i Norden. Barn som opplever rusproblem i heimen, lever i ein utrygg heim, føler seg som om dei er aleine i verda, og mange barn som lever slikt blir aldri oppdaga.



Alkohol er eit tema, som ingen ønskjer å snakke om, ingen ønskjer å visse det. Dette fordi det er ein skam å ikkje ha kontroll, og dei som har eit alkohol problem skjuler det. 90% av voksen drikker alkohol i Noreg, men det er vanskeleg å sei kor mange som er alkohollikarar, fordi det var ta opp til 10 år før ein setter diagnosen. Men det foreldra gløymer at alkohol problem rammer ikkje berre ein sjølv men og barnet i heimen. Dei vil ikkje barna noko vondt, men alkoholen gjer dei blinde.




Det er ikkje ein einaste skule i Noreg som ikkje har dette problemet, men barna på skulen lever med det i skjult og seier ingenting. Barna lever med ein stor belasting, de lever med skuld og bekymmringar.

Lærar er kanskje redd for å ta opp temaet med eleven, føler at ein ikkje kan noko om dette.
Spør gjerne barnet: Korleis har du det? Har du hatt ei fin helg? Kva strever du med? Vis interesse, då vil barnet ikkje føla seg aleine, skulen skal væra ein trygg plass for barnet. Sei til barnet at han/ho kan snakka med deg om alt. Og etterspør om du ser elever strever. Eller visser teikn:

• Ekstrem pliktoppfølgande
• Utan matpakke
• Dårleg kled i forhold til været
• Ikkje gjort lekser
• Trøtt
• Konsentrasjons problem
• Tomme blikk
• Sint/utagerande
  

Ein lærar får ofte ein mageføling, ta denne magefølinga på alvor. Ofte reagerarar me for seint. Etter at ein har snakka med barnet, ta kontakt med foreldra. Å avtal ein samtale, det du seier dine begymmringar, men ikkje spør rett ut: ”har dykk eit rusproblem?” Ofte gir dette foreldra ein lettelse, men huks som lærar er du ikkje treapaut. Send dei vidare til fagfolk, dit ansvar som lærar er å hjela barnet. Snakk så med helsesøster, pedagogiske tenester og kommunale tenester.

Sjå barnet – Støtt barnet – Vær der for barnet!

Desse barna er ofte omtalt som dei gløymte barn, men dei treng vår oppmerksemd. Alkohol problem er ei stor belastning på barnet og barnet trur ofte at dei kan hjelpa foreldra sjølv. Men foreldra treng voksen hjelp.

Om å skape gode rutiner - Psykologspesialisten til lærene: (frå Tv aksjonen)
Her forteller psykologspesialist Frid Hansen hva du som lærer kan gjøre for å hjelpe et barn som forteller at det har det vanskelig hjemme på grunn av drikking eller annen rusmisbruk:

• Lytt til det barnet forteller. Ikke bagatelliser eller på andre måter pynt på det barnet forteller. Ta det barnet forteller på alvor.
  

• Barn har doble følelser; derfor er det viktig å huske på at det både er vanskelige og gode ting der hjemme. Ikke snakk nedsettende eller stygt om foreldrene, men si for eksempel ”Når voksne har problemer, blir det vondt og vanskelig for barn.”
  
• Spør barnet om det har snakket med noen andre om problemet, eller om de har noen andre de tror de også kan snakke med, eksempelvis en tante, onkel, venner av familien eller andre som barnet også kan få hjelp eller støtte fra. Noen ganger er det slik at det bare er en av foreldrene som har et rusproblem. Da kan det være viktig å spørre om barnet kan snakke med den andre forelderen, eller om barnet allerede har gjort det og opplevde at ingenting hjalp.

• I samtalen med barnet. Gi deg tid. Det kan være lurt å si at ikke alt trengs å bli sagt sånn med en gang. Avtal ny tid til samtale.

• Dersom du som lærer ikke opplever at barnet lever i en situasjon preget av alvorlig omsorgsvikt slik at barnevernet omgående må varsles, så har du tid til å drøfte saken med de kollegaer eller de hjelpetjenester som din skole er tilknyttet.
  
  
• Bekreft barnet i at det var flott og viktig å komme til deg og snakke om dette, og fortell barnet at du vil bistå med å hjelpe ved å snakke med helsesøster eller andre om hvordan barnet best kan få hjelp. Ikke gå fort frem. Mange barn er redde for at ”alt skal bli verre” når det har fortalt denne vonde hemmeligheten om at foreldre misbruker rusmidler. Fortell barnet at du alltid vil snakke med barnet først om hva du som voksen synes det er viktig å gjøre og hvorfor. På denne måten opplever barnet at det får tid til å tenke seg om og få stilt de spørsmål det trenger å få svar på. Aldri lov barnet at du ikke skal snakke med andre voksne fagpersoner.

• Bekreft barnet på at det det har gjort nå med å fortelle at det har det vanskelig, er første steg på å finne gode løsninger. Voksne må hjelpe voksne, det kan ikke barn klare. Du som lærer skal snakke med andre hjelpere for å finne ut hvem som skal prate med foreldrene, og om hvordan alle kan få nødvendig hjelp.
  Understrek at underveis kan barnet komme og prate med deg, og at du skal støtte så godt du kan.
  
  
• Det er viktig å følge opp barnet. Det kan gjøres ved små enkle grep som å spørre barnet etter helger og etter ferier om hvordan det har det, eller på andre måter gi barnet oppmerksomhet når du ser det har det vanskelig eller er ekstra urolig eller trist.

• For mange barn er skolen et godt fristed, kanskje den eneste arenaen hvor det opplever å være barn. Fortsett å spørre hvordan barnet har det, og vær den gode støtten selv om andre hjelpere blir koblet på saken. Delt smerte er halvert smerte.

• Små ting som å ruske i håret eller noe oppmuntrende som sier: ”Jeg ser deg” - hjelper. Det er også viktig å være bevisst at barnet ikke får rollen som gullungen – det tjener heller ikke barnet. Det at mange skoler engasjerer seg, og at mange foreldre og barn går sammen med bøsse, tror vi vil gjøre godt for de barna som er berørt
  

Barn og rusmidlar hører ikkje saman. Barn i familiar med rusmiddelproblem har det vanskeleg. Mange av desse barna skades for livet. Barndommen varer i generasjonar. Nye familiar med rusmiddelproblem får nye barn som lider under dei vaksnes problem. Barna er samfunnets råmateriale, de er framtida. Det er barna som skal føre samfunnet vidare. Fôrutsetningane for at de skal kunne klare det, er at dei er sunne og fugerande. Vi må verne om barna. Det er vårt felles ansvar at alle barn voksar opp under forhold kor dei kan utvikle seg i tryggleik, kjærleik og harmoni, og bli til sunn og glade barn og vaksne. Det er alles ansvar at barn ikkje utsettes for forhold som kan skade dei på kropp og sjel. Lover krevjar dette gjennom meldeplikter (lov om barneverntjenester).
Også i FNs konvensjon om barnas rettighetar fastlåst det at barn i alle aldra har rett til livet og ei sunn utvikling.


Boka Flaske barn skreve av Randi Sætre Follerås, gir deg eit innblikk i familiar der mor eller far drikker for mykje. Korleis livet til barna i slike familiar kan være. Denne boka vil eg anbefala, ho gir deg eit innblikk i noko du kanskje ikkje er så kjent meg. Vertfall for meg, som berre kan innbilla meg korleis barna har det i familiar, der barna må være vaksne når dei er 6 år gamle.


Konklusjon:

Dette er eit tema som er skreve alt for lite om, det var utroleg vanskeleg å finna litteratur om korleis lærarane skal takla dette problemet i skulen. Og kva lærar sin jobb er i forhold til desse barn som lever med mor/far som drikker for mykje. Takket være Blå Kors og Tv aksjonen i år, fant eg litteratur.

Eg tok kontakt med innsamlings- og aksjonskoordinator for Tv aksjonen, som sa at det var skreve veldig lite litteratur om dette feltet. Men sa at på heima sida til Tv aksjonen ville eg finna informasjon. Oppgåvene som er laga i forbindelse med Tv aksjonen, er sendt rundt til alle skulane i landet, og målet er at dei barna som lever med foreldre som drikker for mykje, skal få veta at dei er ikkje aleine, og at dei kan få hjelp.

Eg meiner dette er eit tema som er veldig aktuelt i dag, og det når det seies at minst 120 000 barn som lever med ein familien som har rusproblem, så er det eit tall som skriker. Eg håper at alle lærar i Noreg har tatt dette problemet på alvor, og gjort ein jobb for å hjelpa dei barna i skulen som har det vanskeleg. Og at me som framtidige lærar er klare over situasjonen, og at me går ut i skulen og gjere ein jobb som desse barn. Barn som er 6 år gamle, skal ikkje måtte laga nista si sjølv, ikkje få hjelp til lekser, og ikkje minst dei skal måtte sleppa å leva med å skjula følingar.

• De voksne tror de er så morsomme når de er fulle, men egentlig ser de bare teite ut. (gutt 7 år)
• Pappa sier at jeg ikke må drikke øl og røyke når jeg blir stor... men han gjør det jo selv? (gutt 7 år)
• De voksne drikker for at de liksom skal bevise at de har det gøy sammen. (jente 8 år)
• Pappaen min drikker hver dag. Han drikker til middag og før han skal på jobb. Han er nemlig musiker. (gutt 5 år)

Kilde:

Tv aksjonen: lest 02.11.08

http://www.nrk.no/programmer/tv/tv-aksjonen/1.6166738

Barnesitater:

http://www.bevissteforeldre.no/pages/programmet.aspx?nr=27

Killen, K. & Olofsson, M. (2003) Det spårbare barnet. Kommuneforlaget
Follerås, R, S. (1990) Flasekebarn. Nye Luther Forlag

GLSM

Logg frå GLSM:

Klassen:28.08. 12.30–13.15 Gjennomgåing av GLSM plan og informasjon om GLSM.

Klassen:04.09. 8.30-11.15 Forelesing om forsknings metodar med Birgit.

Klassen/Gruppe:10.09. 8.30-10.15 Forelesning om problem stilling med Gry, etterpå arbeida i
gruppa. Om å finna problem stilling. Franny, Rebekka og Cato

Gruppa med faglærar og praksislærar: 03.10. 12.30-13.15 Gjennomgåing av problem stilling. Presentera så langt vår gruppe er kommen. Franny, Rebekka, Cato, Gry, Birgit, Lillian og Wenche

Gruppe:06.10. 8.30-14.00 Starta arbeid på prosjekt plan. Franny, Rebekka og Cato

Gruppe:07.10. 8.30-14.00 Arbeida vidare på prosjekt plan. Franny, Rebekka og Cato

Gruppe: 08.10. 8.30-14.00 Planleggja praksis dagane. Franny, Rebekka og Cato

Gruppe: 09.10. 8.30-15.30 Laga klart opplegg til praksis. Møte med Gry. Levera inn prosjekt plan. Franny, Rebekka og Cato

Gruppa med praksislærar: 13.10. 11.45-14.00 Gjennomgåing av opplegget, få tilbake melding frå øvingslærarane. Franny, Rebekka Cato, Lillian og Wenche.

Gruppe:14.10. 8.15-12.00 Praksis. Franny, Rebekka og Cato

Gruppe: 15.10. 8.15-13.00 Praksis. Franny, Rebekka og Cato

Gruppe:16.10. 8.30-14.00 Etterarbeid frå praksis, gjennomgåing. Starta på utkast. Møte med Gry. Franny, Rebekka og Cato

Gruppe:21.10. 8.30-14.00 Arbeida med utkastet. Franny og Rebekka

Gruppe:22.10. 8.30-14.00 Arbeid med utkastet, levera inn utkastet. Franny, Rebekka og Cato

Gruppe/Klassen: 23.10. 8.30-13.30
Munnlig presentasjon og starta arbeid i utkastet, som no blir rapporten
Franny, Rebekka og Cato

Gruppe: 27.10. 12.00-15.00 Møte med Birgit. Få ein oversikt over kva som er igjen i oppgåva, fordela kven som har ansvar for kva. Franny, Rebekka og Cato

Gruppe: 28.10. 8.30-15.00 Arbeid med rapporten. Franny, Rebekka og Cato

Gruppe:29.10 8.30-14.00 Bli ferdig med alle små ting som er igjen i rapporten. Franny, Rebekka og Cato

Gruppe:30.10. 8.30-16.00 Jobba med drøftings kapitelet i rapporten. Levera inn rapporten.
Franny, Rebekka og Cato

Refleksjon over eigen læring i prosjektet

Jeg har i denne oppgava blitt bedre kjent med de pedagogiske grunnsyn som er bygget både på deler av den sosiokulturelle og deler av den konstruktivistiske læringsteorien som bygger på Piaget, Vygotsky og Bruner.
Det matematiske grunnsynet vi har brukt er også bygget også på det konstruktivistiske læringssynet. I teoridelen var det naturlig for oss å se på Van Hieles modell og definisjon av begrepsforståelse.

Jeg har etter denne perioden, fått mer innsikt i Van Hieles nivå, og hva som skal til for at eleven skal nå neste nivå. Og Marit Høynes sin teori, tar utgangspunkt i Vygotsky sin teori om språk og læring, baserer seg på konstruktivismen.
Dette er noe jeg vil ta med meg videre til neste praksis periode. Dette med begrepsforståelse, er utrolig interessant. Marit Høynes sin didaktikk seier :

”Ved skolestart har elevene allerede utviklet noen matematiske begreper. Dette kan være begreper som de i noen grad har vanskelig for å uttrykke med ord. Opplæringens oppgave er ta vare på, utvikle og systematisere dette grunnlaget.”

Det å få ta del i dette arbeidet visser igjen hvor utroleg viktig det er med en god lærer. Her vil det være mange utfordringer, og en skal hjelpe alle elevene med å utvikle nye matematiske begrep.

I forhold til praksis: Er noe av det vi fant ut var hvor viktig det er med repetisjon, og vi lærte at selv om elevene ikke nødvendigvis har fått all kunnskapen inn første gangen, tar de med seg mye av lærdommen videre. Det vil si at de har fått utvidet skjemaet sitt (i forhold til Piaget), noe som gjør det lettere for de neste gang de støter på de aktuelle problemstillingene.

Refleksjon over gruppeprosessen

Erfaringene jeg sitter igjen med etter denne prosessen. Er at tre hoder tenker bedre enn et. Og det å jobbe med flere, gjør at vi alle har noen å støtte oss til når vi står fast.
Vi har vel fordelt oppgavene mellom oss etter det hver og en av oss liker å jobbe med. Og det har fungert godt!


Vi har jobbet effektivt når vi har vært på skolen i lag, di og alle har jobbet på fritiden. Vi har alle bidratt, og støttet hverandre gjennom helle prosessen.


Visst det er noe som kunne vært bedre måtte det vært: Samkjøringen av opplegget. Spesielt kunnskapstesten. Den blei gjennomført litt ulikt av oss 3 studenter, vi hadde ikke helt blitt enige om hvordan vi skulle gjøre det, og så når praksis dagen kom, glømte vi det helt ut. Men no har vi lært av det og, alt vi må bli enige om alt med en gang, ellers blir det glømt.
Vi kunne og ha brukt mer tid på å finne ut hva vi egentlig vill finne ut i intervjuet

2. MOBBING

Ein person som bli mobbe eller plaga når han eller ho, gjentatt gangar og over ein viss tid, blir utsett for negative handlingar frå ein eller fleire personar. (Rørnes, K. side 28)


Kva er mobbing?


Mobbing er fysisk og/eller psykisk vold retta mot eit offer, utført av enkeltpersonar eller grupper. Mobbing fôrutsetter eit ujevnt styrkeforhold mellom offer og plager, og at episodane gjentas over tid.

Mobbing må ikkje forvekslast med konflikt. Ein konflikt kan oppstå mellom jamne partar, og slike saker løysast ofte gjennom samtale der det kartleggast korleis kvar av partane oppfattar situasjonen - det gis og tas litt frå begge sider for å komme til ei løysning. Mobbing er eit overgrep, der den eine parten ikkje så lett kan forsvare seg. I slike tilfeller skal det ikkje forhandlast om kva oppfatning av situasjonen som er riktig, og det skal heller ikkje forhandlast om korleis mobbing skal ta slutt. I forhold til overgrep skal det konfronters og stilles krav, og det aksepters ingen unnskyldningar for å kunne fortsette med mobbing.

Det er vanleg å skille mellom fysisk mobbing, verbal mobbing og utesteging.

Fysisk mobbing er når elever blir utsett for slag, spark, dytting og spytting, og får kler og ting øydelagt. Fleire gutar enn jenter blir utsett for fysisk mobbing, og denne forma er vanligare blant små barn enn blant større.

Verbal mobbing er når elever utsettes for krekande kommentarar, erting eller truslar. Ord som kreker eller skremmer, er den vanlegaste forma for mobbing blant gutar og jenter.

Utesteging eller utfrysing er når ein elev ikkje frå være saman med dei andre, enten fordi man blir direkte utstøytt, eller fordi man blir utsett for rykte og anna undergravet muligheiter til å få venner. Jenter er meir utsett for denne typen mobbing enn gutar.

Mobbing betyr overmakt. Mobbing er mange mot ein, men kan også være den sterke personen mot den svake. Det er uansett vinklinga, makta som rår.

Kven mobbar?

Jenter som plager andre, gjer det helst mot andre jenter, og vanlegvis jenter i eigen klasse som rammes. Gutar plager både gutar og jenter, i eigen klasse og i andre klasser.

Det er slik at gutar som er dei største støyprodusentane i skulen. Derfor legger ein og fort merke til gutane. Gutane sin mobbing kjem ofte tydlegare fram, via fysisk mobbing.

Jentene driv med meir skjult mobbing. Jenter liker som regel å henge saman i ”gjenger”, og den som blir mobba, er ofte den som gjerne vil væra med i gjengen. Men dei blir utestengt av dei andre, og då blir det ekstra smertefullt. Dei driv og med baksnakking og manipulasjon av vennskapsforhold som for eksempel å ta
‘bestevenninna’ frå nokon.


Nokre elever er både offer og plager. Det er sannsynlig at de plages av dei i klassen eller eldre, og at dei sjølv plager yngre elevar. Dette kan væra ein måte å prøve å ivareta eigen sjølvføling på. Frå å være offer i forhold til sine eigen plagarar, inntar man plagarens posisjon i forhold til et anna offer.

For å forstå kva som eigentleg skjer i ein mobbesituasjon, kan det væra nyttig å understreke føljande:

Mobbing er som hovudregel ei gruppehandling, dvs ein kollektiv åtferd. Likevel ser me nokre gonger ser vi nokre gonger at plaginga utføres av bare ein.

Vanlegvis gjer mobbeofferet sitt beste for å unngå plagarane, men enkelte ofre kan også være uvanlig irriterande eller provoserande. I alle tilfeller er det likevel plagarane som gjennom sitt initiativ utløsjer mobbingen og er ansvarleg for den.




Gruppeåtferd stimulers ved opplevinga av fellesskap om handlinga. To-tre som i fellesskap plager ein medelev, opplever samhørigskap med kvarandre der og då. Deira samhørigskap blir dokumentert ved at det er ein som er utanfor: Offeret.




Det er som regel tilskodarar når mobbing skjer. Tilskodarar har ein tendens til å misforstå kvarandre sine holdningar til det som føregår. Den enkelte tilskodar trur ofte at dei andre tilskodarane er meir positiv til plaginga enn dei i røyndommen er.



Slike falske normer hindrar tilskodarane i å støtte mobbeofferet og kan føre til at enkelte tilskodar går saman med plagarane mot mobbeofferet. Plagarane og mobbeofferet misforstår tilskodarane holdning på tilsvarande måte. Detter stimulerer plagarane ytterligare, og det aukar belastninga på mobbeofferet. Dersom tilskodaren griper inn til støtte for mobbeofferet, er det ofte effektiv for å stoppe mobbingen.


Omfang (henta frå Mobbing blant barn og unge, på udir si heimesida)

Våre undersøkingar har vist at omtrent 15 prosent av elevane i barneskulen
og ungdomsskulen, eller omtrent ein av sju elever, er innblanda
i mobbing regelmessig.



– enten som offer eller som mobbere. Omtrent ni prosent eller 43 000 elever er mobbeoffer og knapt sju prosent eller 34 000 elever mobbar andre elever; mindre enn to prosent (ca. 6000 elever) er både offer og mobbar. Omtrent fem prosent av elevmassen er innblanda i meir alvorlig mobbing minst ein gang i veka – eller omtrent ein av 20 elever.

Mobbing er eit betydeleg problem i norsk skole, eit problem som berørar svært mange elever. Dei tallene som er gitt ovanfor, stammer frå våre store undersøking
frå 1980-årene. Dessverre er det fleire teikn som tyder på at mobbing
både opptrer i meir alvorlige former og er meir utbredt i dag enn for 10-
15 år sida.

Kor skjer mobbingen?

Det hevdes iblant at det meste av mobbingen blant elever føregår på skulevegen og ikkje på skulen. Tvert imot viser vår forskning at to til tre gongar så mange elever blir mobba på skulen samanlikna med på skulevegen. Omtrent 50–75 prosent av mobbingen skjer i friminuttane: på skuleplassen, i korridorane eller på meir bortgjema
stadar. Det kan også forgå i timane vis læraren ikkje er oppmerksam og slår ned på tendensen til mobbing. Skulen er altså utan tvil den staden der den meste av mobbingen føregår. Dette legger et spesielt ansvar på skule leiinga og på lærarane.


Oversikt over Olweus’ tiltaksprogram mot mobbing (denne vert brukt av Langeland skule)
(++ meget viktig + viktig)


Generelle forutsetninger
++ Bevissthet og engasjement hos de voksne
Tiltak på skolenivå
++ Undersøkelse med spørreskjema
(anonyme elevbesvarelser)
++ Studiedag om mobbing
++ Bedre inspeksjon i friminuttene
+ Opprettelse av samordningsgruppe på skolen
Tiltak på klassenivå
++ Klasseregler mot mobbing — ros og sanksjoner
++ Regelmessige klassemøter (lærer og elever)
+ Klasseforeldremøte
Tiltak på individnivå
++ Alvorlige samtaler med mobbere og mobbeofre
++ Samtaler med foreldrene til innblandede elever
+ Bruk av fantasi (lærere og foreldre)

Programmet har følgende fire delmål:

Å øke bevisstheten og kunnskapen om mobbeproblemer
Å få lærere og foreldre til aktivt å engasjere seg.
Å utvikle klare regler mot mobbing;

«Vi skal ikke mobbe andre.»
«Vi skal forsøke å hjelpe elever som blir mobbet.»
«Vi skal også være sammen med elever som lett blir alene.»

Å gi støtte til og effektiv beskyttelse av mobbeofferet.






Virkninger av tiltaksprogrammet





Dette tiltaksprogrammet
mot mobbing blei utvikla og vitenskapeleg evaluert i 42 skular (med
2500 elever) i Bergen over ein periode på to og et halvt år.

* Førekomsten av mobbeproblem i skulen minska kraftig – med
mellom 50 og 70 prosent. Problema blei ikkje flytta til skulevegen. Resultatet av programmet var sterkare etter to år enn etter eit år.


Konklusjon

Dette temaet er utroleg stort, er det er så utroleg mykje meir eg ville ha sakt. Når eg begynte å finna stoff til detta temaet var det så utroleg mange gode bøker, at eg brukte litt for lang tid til å velja meg ut henne eg skulle begynna.


Det heile begynte med at eg leste boka: Dagbok fra en mors verste mareritt. Den boka var veldig sterk, og det tok meg fleire dagar, før eg klarte å ta fatt på dette temaet, for eg blei rett og slett sur. Eg anbefaler denne boka på det sterkaste, den gir deg eit innblikk i korleis det er for ein liten gut som startar på skulen, og han opplever noko av det verste, han blir mobba fysisk, og rektor seier det ikkje er noko mobbing.


Det gav vertfall meg lysten på å forandre skulane i Noreg, noko eg ikkje kan klara aleine. Men etter å ha skrevet dette innlegget, meiner eg at er me må væra villige til å ta opp kampen mot mobbing, slik at me kan fjerna mobbingen frå skulen. Om mobbing nokon gong vil fôrsvina heilt, er eg ikkje sikker på. Men at me som framtidige lærar kan forandre kvardagen til dei som blir mobba der er eg sikker på.

Her er ein elevundersøking frå 2008:
http://udir.no/upload/Brukerundersokelser_2008/elevus_prosent_2008.pdf


Kilder


http://www.skolenettet.no/nyUpload/Moduler/LOM/dokumenter/Mobbing_blandt_barn_og_unge.pdf (eit hefte eg anbefaler at ein les)

Haabeth, I. (2008) Dagbok fra en mors verste mareritt. Hertervig forlag
Olweus, D. (2000) MOBBING i skolen, Hva vi vet og hva kan vi gjøre. Gyldendal Norsk Forlag
Roland, E. & Vaaland, G. (1996) Mobbing i skolen: En lærerveiledning. Kirke-, utdannings- og forskninsdepartementet.
Rørnes, K. (2007) Det motstandsdyktige ”mobbeviruset”. Høgskole Forlaget
Sabdsleth, G. ( 2007) MOBBING, Forstå, bekjempe og forebygge. Gyldendal Norsk Forlag

1. DYSLEKSI

Kva er dysleksi?

”Dysleksi er ein forsyrrelse i visse språklige funksjoner som er viktige for å kunne utnytte skriftens prinsipp ved koding av språket. Forstyrrelsen gir seg i første omgang til kjenne som vanskar med å oppnå ein automatisert ord-avkoding ved lesing. Forstyrrelsen kommer også tydlig fram i dårlig rettskriving. Den dyslektiske forstyrrelsen går som regel igjen i familien, og ein kan anta at ein genetisk disposisjon ligger til grunn. Karakteristisk for dysleksi er også at forstyrrelsen er vedvarande. Sjølv om lesinga etter kvart kan bli akseptabel, vedvarer som oftast rettskrivingsvanskane ved meir grundig kartlegging av de fonologiske ferdighetene finner ein at svikten på dette området også ofte vedvarer opp i voksen alder” Høie og Lundberg 2000, side 24.

”Noko forenkla kan definisjonen sammenfattes til at dysleksi er ein vedvarende fotstyrrelse i kodning av skriftspråket, forårsaket av ein sivkt i det fonologiske systemet. ”
Høie og Lundberg 2000, side 24.

Lesing og skriving i skulen.

I alle klasserom kan ein leggja merke til kor ulike elevane kan væra, både fysisk og mentalt, sjølv om dei alle er fødd det sama året. På alle områder er dei forskjellige, i arbeidsmåte, interesse, lesenivå, matematikknivå, snakkenivå og så vidare. Det er ingen lett oppgåve for læraren å leggje opp skulearbeidet slik at det passer for alle elevane i klassen.

Opplæringa i lesing og skriving høyrer til skulens viktigaste oppgåve, det er ganske klart at forskjellen mellom elevanes fôrutsetningar kan være stor på dette området. Elevar som mislykkes, får det ikkje lett. Nesten all læring i skulen byggjer på at ein kan lese og skrive.
Av og til kan vi som læare bli overrasket over kor vanskeleg det er for ein del barn å lære seg å lese og skrive, til tross for at dei ellers virke vakne, intelligente og lærevillige. Kjende personar som; H.C. Andersen, Einstein, Churchill, Auguste Rodin, Nelson Rockefeller, Rodin, John Lenon, har eller har hatt store lese- og skrive vanskar.

Det er viktig å ta med i tankane at elevar som skårar dårleg i lesing i 1. og 2. klasse, overvinner sine vanskar utan ekstra tiltak frå skulen, dei er ikkje dyslektikar, men treng berre litt meir tid for å knekkje lesekoden. Men så vil ein ha dei elevane som viser at lesevanskane vedvarer fordi dei har dysleksi. Derfor et det viktig at dei som har ansvar for diagnostiseringa av ”dyslektikar”, er forsiktige med å trekkje for hurtige slutningar ut frå resultat på enkeltprøvar. For det er ein risiko for at ein elev som frå ein ”betegnelse” føler seg utpekt og stemplet.

På mange måtar stilles vi derfor overfor eit dilemma når det gjelder diagnoseringa av dyskeksi: På den eine sida ønskjar vi ikkje å sette dysleksistempelet på ”forbigåande” lesevanskar. På den andre sida er det viktig at dei som vikelig er i faresona, får tidleg hjelp.

Den engelske skulelegen Morgan var den første som beskriv dysleksi hos barn (Morgarn 1896), men han klarte denne form for lesevanskar for ”wordblindness”.

Lesing er både avkoding og forståelse. Avkoding er lesinga sin tekniske side, der det gjelder å utnytte skriftspråkets prinsipp eller kode for å komme fram til kva ord som står skrevet. Denne prosessen omfattar både dei meir møysommlige og tidkrevjande omkodingsprosessar (lydering, bokstavering og stavelselesing) og den automatiserte, ikkje ressurskrevjande ordgjenkjenning som karakteriserer den gode leser. Forståelseprosessen, derimot krevjar meir kognitiv ressursar. Det er spørsmålet om å knytte det ein leser til eigne erfaringar og referanserammer, dra slutningar gjera tolkingar og så vidare. Eit slik tankearbeid er i prinsippet av same slag som den tenkinga som føregår når ein lyttar til ein tekst som andre leser.

Omfattande forsking har vist at det primære problemet ved dysleksi kan lokaliserast til ein svikt i avkodingsprosessen.

Den dyslektiske eleven klarer ikkje å utvikla sikker ordavkoding. Lesinga bli som å sykle i motvind. Alle som har prøvd dette, veit kor vanskeleg det kan være. Der er derfor ikkje overraskande og dyslektikaren fir opp. Lesinga inneberer eit så stor mental anstrengelse og gir så lite personlig utbytte, at det er betre å la være. Dermed er risikoen stor for å havne i ein vond sirkel. For å oppnå automatisert ordavkoding kreves det mye trening, det vi si: mange møter med skrivne ord. Dyslektikarar unngår å lese fordi dei leser så dårleg, og dermed får dei heller ikkje den lesetreninga som trengs for å oppnå sikker ordavkoding. ( Stanavich 1986)

Dysleksi er store vanskar med ordavkoding og rettskriving på grunna av ein svikt i det fonologiske systemet. Det er altså tale om ein språkleg svikt det i det minste ein del av språkfunksjonen er rammet. Der er derfor ikkje overraskande at mange dyslektikarar også har andre språkleg problem. Som korttidsminneproblem, benevneelsesproblem (hinder innlæringa av nye ord), dårleg artikulasjon og forsinka språkutvikling. Dette er nære relaterte grunnproblem, ein har og relaterte grunnproblem som: dårleg motorikk, oppmerksemdsproblem, konsentrasjonsvanskar.

På side 26 og 28 i Høie og Lundeberger det to figurar som visser ei oversikt over symptomer og årsakssamenhenger ved dysleksi, som eg anbefaler.

Dei minste barna med dysleksi

5-8% av alle småskulebarn, med kraftig overrepresentasjon av gutar, har dysleksi, og mange fleire har det i lettar grad. Problemet vil væra der meir eller minder livet ut.

Å kunne lese og skrive er så viktig i vår kultur og skuleundervisning at vanskane innebærar eit alvorleg handikap og gir mange andre problem. Nesten alle skulefaga påverkast og skulearbeidet blir vanskeleg og kjedeleg. Skriftleg kunnskapsprøvar og stilskriving gir misvisande dårlege resultat. Motgangen reduserer sjølvfølinga. Dysleksi er forbundet med økt psykisk sykelighet i voksen alder, og er eit yrkesmessig og sosialt handikap livet ut.
Det er derfor viktig med tiltak tidleg.

Tiltak:
(Henta frå boka: Barnenevropsykiatri, side 99)

• Undersøk synet og henvis vidare til interesser øyenlege og artoptist.



• Undersøk auditiv og visuell persepsjon og språkfunksjonar.



• Kartlegg andre kompliserte funksjonsforstyrrelser som nedsatt konsentrasjonevne og håndmotoriske vansker.



• Sats på lese- og skriveinnlæringspedagodikken og vent ikkje fleire år med detter i trua på at barnet automatisk skal ”modnes”.



• Sats også på andre arbeidsmåtar i skulen der lese- og srkivehandikapet ikkje hemmer øvrig læring. La eleven også utvikle sine sterke sider.



• Poengter elevens rett til rettferdige kunnskapsprøvar tilstrekkeleg tid, muntleg framstillingar og liknande.



• Kompenser med tenkniske hjelpemiddlar som båndspillar med læremidlene innlest på bånd, lydbøker, skrivemaskin, datastøttet leseinnlæringmog tekstbehnadlingsprogram.



• Framhev dysleksi som eit biologisk betinget handikap for å øke forståelsen for disse elevebe og beskytter deres selvfølelse.

I barnehagen og i skulens første klasse bør fonologisk bevissthet øvast med alle barn. Det er det viktigaste enkelttiltaket for å førebyggje utviklinga av vanskar med lese- og skriveinnlæringa.

§ 5-1. Rett til spesialundervisning

Elevar som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning.
I vurderinga av kva for opplæringstilbod som skal givast, skal det særleg leggjast vekt på utviklingsutsiktene til eleven. Opplæringstilbodet skal ha eit slikt innhald at det samla tilbodet kan gi eleven eit forsvarleg utbytte av opplæringa i forhold til andre elevar og i forhold til dei opplæringsmåla som er realistiske for eleven. Elevar som får spesialundervisning, skal ha det same totale undervisningstimetalet som gjeld andre elevar, jf. § 2-2 og § 3-2.

5.3.2.1 Saksgang for å få undersøkt om eleven har behov for hjelp (henta frå dysleksiforbudet si heimesida)

Viss det er mistanke om at eleven har lese- skrivevanskar ta saken opp med klassestyrar og be om å få avklart om eleven trenger spesialundervisning/ spesialpedagogisk hjelp. Eleven og/eller foreldra til eleven kan krevje at skulen gjer dei undersøkingane som er nødvendig for å finne ut om eleven trenger spesialundervisning eller ikkje. (Opplæringsloven § 5-4).

Viss det er lærer/skole som ønskjar å få barnet utreda skal det ligge ved tillating frå foreldre/føresatt (Opplæringsloven § 5-4).

Undervisningspersonalet har plikt til å vurdere om ein elev trenger spesialundervisning og de plikter å melde frå til rektor om dette.(Opplæringslovens § 5-4)

Ventetida for å bli utreda av PPT varierer frå kommune til kommune. Viss ventetida for utredning er lenger enn 3 månader anbefaler Dysleksiforbundet at saken klages inn til utdanningskontoret

Dysleksiforbundet i Noreg, juni 2000

Dysleksiforbundet vil være ein pådrivar for å forbetre dagen for alle menneskjer med lese- og skrivevanskar / dysleksi i Noreg, i alle aldra, og på alle samfunnsområdar.
Dette er ei stor oppgåve. Med begrensede ressursar, både menneskelige og økonomiske, må dei heila tida prioritere strengt mellom kva viktige oppgåver dei skal arbeide med til ei kvar tid.
Dysleksiforbundet er ein frivillig interesseorganisasjon. Som ble stiftet i 1976 som Norsk Interesseorganisasjon for Lese- og Skrivevanskar (NILS). Dei har i dag ca. 5000 medlemmer, ca. 40 lokallag og fylkeslag og et sekretariat i Oslo med 3-4 ansatte.
Du kan lese mer på hjemmeside:

www.dysleksiforbundet.no.

Min konklusjon etter å ha skreve dette innlegget, er at dette er eit kjempe viktig tema i skulen. Og det er viktig å ta lese-og skrivevanskar på alvor.

Eg meiner av eigen erfarig, at det er betre å bli testa for lese-og skrive vanskar tidleg enn at ein venter til eleven er i storskulen. Viss ein ser at eleven har vanskar, ta kontakt med foreldra, ikkje vær redd for å gjera det. Det går ut over eleven si lese- og skriveutvikling!

Kilde:
http://www.dysleksiforbundet.no/
Duvner, Tore. (1999). Barnenevropsykiatri .NKS-Forlaget
Høien, T. & Lundberg, I. (2000). Dysleksi. Fra teori til praksis. Gyldendal Norsk Forlag