”utan mat og drikker duger helten ikkje”
Matepakke og fysisk aktivitet, er eit tema som blir ofte tatt om i media. Media seier skulen bør tilby varm mat til elevane, og meir kroppsøving i kvardagen til elevane. Eg meiner dette er eit tema som kvar og ein lærar kan jobba med i klasserommet. Men skulen må ta eit ansvar, skulen har ansvar for elevane på skulen, og det med god matpakke og fysisk aktivitet i kvardagen er med på å motiver elevane og auke læringsevna meiner eg. Grunnen til at eg valde dette temaet, er fordi eg meiner det er eit tema som er viktig å væra bevisst på som lærar. Elevane i skulen er samfunnets framtidige arbeidskraft. Og då må elevane læra på skulen, og utan mat med næring i fungerer ikkje elevane på skulen. Elevane treng mat for å ha konsentrasjon. Og elevane treng fysisk aktivitet, og av eigen erfaring så blir ein trøtt visst ein ikkje er i aktivitet i løpet av ein skuledag.
Barn og unge som eter sjokolade og brus til lunsj. Får eit høgt blodsukker veldig fort, men det varer ikkje så veldig lenge, og dette vil gi lav konsentrasjonsevne. Kan ikkje eit barn konsentrer seg, kan det ikkje lære noko. Læringsevne er ofte ikkje eit spørsmål om intelligens. Det avgjørande er evna til å konsentrere seg. Som lærar opplever me den manglande konsentrasjon i så å si alle samanhenger. Det er vanskelig for eleven å ta imot fagleg undervisning, og han eller ho har problem med å væra med i dialogar, har vanskelig for å lytte og vanskeleg for å gjera ferdig arbeidet sitt og blir lett distrahert.
Prosjektet ”Fysisk aktivitet og måltider i skolen” ble i 2004 satt i gang av Utdannings- og forskingsdepartementet og Helsedepartementet.
Hovudmålet med prosjektet har vært å utvikle modeller, der daglig fysisk aktivitet og gode rammer for sunne måltid er integrert i skulekvardagen. Modellane skal sørgja for at helsemyndighetande sin anbefalingar om 60 minutters daglig fysisk aktivitet og retningslinjene for skolemåltidet blir kjent. Fysisk aktivitet og sunne måltider er saman
viktige komponentar i eit helseperspektiv i ramma av eit godt læringsmiljø, og er eit ledd i å følgje opp Opplæringslovens §9a som skal sikre alle elevers rett til et læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring.
Kvifor satse på fysisk aktivitet og måltider i skulen?
Avgjerde av eit sunt kosthald og fysisk aktivitet for barn og unges helsetilstand er godt dokumentert, og det rapporterast i aukande grad om positive effektar på elevanes konsentrasjon og læringsutbytte. Fysisk aktivitet og sunt kosthald har ein rekke positive helseeffektar, og er nødvendig for normal vekst og utvikling.
Barn og unge som eter sjokolade og brus til lunsj. Får eit høgt blodsukker veldig fort, men det varer ikkje så veldig lenge, og dette vil gi lav konsentrasjonsevne. Kan ikkje eit barn konsentrer seg, kan det ikkje lære noko. Læringsevne er ofte ikkje eit spørsmål om intelligens. Det avgjørande er evna til å konsentrere seg. Som lærar opplever me den manglande konsentrasjon i så å si alle samanhenger. Det er vanskelig for eleven å ta imot fagleg undervisning, og han eller ho har problem med å væra med i dialogar, har vanskelig for å lytte og vanskeleg for å gjera ferdig arbeidet sitt og blir lett distrahert.
Prosjektet ”Fysisk aktivitet og måltider i skolen” ble i 2004 satt i gang av Utdannings- og forskingsdepartementet og Helsedepartementet.
Hovudmålet med prosjektet har vært å utvikle modeller, der daglig fysisk aktivitet og gode rammer for sunne måltid er integrert i skulekvardagen. Modellane skal sørgja for at helsemyndighetande sin anbefalingar om 60 minutters daglig fysisk aktivitet og retningslinjene for skolemåltidet blir kjent. Fysisk aktivitet og sunne måltider er saman
viktige komponentar i eit helseperspektiv i ramma av eit godt læringsmiljø, og er eit ledd i å følgje opp Opplæringslovens §9a som skal sikre alle elevers rett til et læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring.
Kvifor satse på fysisk aktivitet og måltider i skulen?
Avgjerde av eit sunt kosthald og fysisk aktivitet for barn og unges helsetilstand er godt dokumentert, og det rapporterast i aukande grad om positive effektar på elevanes konsentrasjon og læringsutbytte. Fysisk aktivitet og sunt kosthald har ein rekke positive helseeffektar, og er nødvendig for normal vekst og utvikling.
Dei seinare årenes vektauking blant barn og unge har vakt bekymring, og knyttes både til lavt fysisk aktivitetsnivå og ugunstig kosthald. Fysisk aktivitet og god ernæring i barneåra er viktig for god helse i voksen alder, og har meining for barn og unges trivsel og læringsmiljø. Ettersom alle barn i skulepliktig alder tilbringer store deler av kvardagen sin på skulen, har norske utdannings- og helsemyndighetar satt eit spesielt fokus på skulen som ein arena for å etablere gode kost- og aktivitetsvanar og sikre sunne måltider og daglig fysisk aktivitet. Gjennom arbeid i skulen er hensikta å nå sentrale nasjonale målsettingar om å utgjevne sosiale ulikhetar i kosthald og fysisk aktivitet, samt sikre like muligheiter for alle, uavhengig av evner og funksjonsnivå.
Kva seier Kunnskapsløftet?
Kunnskapsløftet vektlegger at skulen og lærebedrifta skal ha stor fridom til å bruke lokalsamfunn og eigne sterke sider som kilde til å skape god og meiningsfull opplæring. Kunnskapsløftet viser også til skulens sentrale rolle som sosial læringsarena og understrekar betydninga av at det skal leggast til rette for at barn og unge kan prøve ut og lære seg sosiale ferdighetar i ulike aktivitetar saman med både elevar og vaksne. Slike ferdighetar kan utviklast gjennom fysisk aktivitet og i gjennomføringa av skulemåltidet. Tilrettelegging for daglig fysisk aktivitet og måltider i skulen har betydning for læringsmiljø og læringsutbytte og som ein muligheit til å realisere kompetansemål i samhand til prinsippa om lokal fridom og tilpasset opplæring.
Kva seier Kunnskapsløftet?
Kunnskapsløftet vektlegger at skulen og lærebedrifta skal ha stor fridom til å bruke lokalsamfunn og eigne sterke sider som kilde til å skape god og meiningsfull opplæring. Kunnskapsløftet viser også til skulens sentrale rolle som sosial læringsarena og understrekar betydninga av at det skal leggast til rette for at barn og unge kan prøve ut og lære seg sosiale ferdighetar i ulike aktivitetar saman med både elevar og vaksne. Slike ferdighetar kan utviklast gjennom fysisk aktivitet og i gjennomføringa av skulemåltidet. Tilrettelegging for daglig fysisk aktivitet og måltider i skulen har betydning for læringsmiljø og læringsutbytte og som ein muligheit til å realisere kompetansemål i samhand til prinsippa om lokal fridom og tilpasset opplæring.
Fysisk aktivitet
De norske anbefalingane for fysisk aktivitet er utgitt av Sosial- og helsedirektoratet og er i tråd med internasjonale anbefalingar. For barn og unge gjelder følgjande: Barn og unge anbefalast å være i fysisk aktivitet minst 60 minuttar kvar dag, og aktiviteten bør ha både moderat og høy intensitet. Aktiviteten kan deles inn i kortare periodar i løpet av dagen, og den bør være så allsidig og engasjerande som mulig.
Forslag til korleis tilrette leggje for daglig fysisk
”Fysisk aktivitet og måltider i skolen” identifiserer to hovudmodellar for daglig fysisk aktivitet. Disse kan gjennomføres innanfor skulens eksisterande rammer eller ved å utvide skuledagen.
”Fagmodellen”
– fysisk aktivitet som ein metode for å nå kompetansemål i fag
Fagmodellen handlar om å bruke fysisk aktivitet i arbeidet med å nå kompetansemål i fag. Modellen sikrar tilrettelegging som involverer alle elever og lærarar, og gjennomføres innanfor skulens rammer. Ved å integrere fysisk aktivitet i faga oppnår ein variasjon i opplæringa,
og aktivitetane bidrar også til å gi elevane eit konsentrasjonsfremmende avbrekk i opplæringa, i tråd med anbefalingar i Kunnskapsløftet.
Korleis kan skulen gå frem?
Utarbeid konkrete aktivitetar som inkluderer fysisk aktivitet for å nå kompetansemåla i fag.
Utvikle og teste ut undervisningsopplegg/aktivitetar for eit fag om gangen.
Innfør interne kompetansehevingsrutinar av elever og personale.
Inkluder fysisk aktivitet som ferdighetar i utarbeiding av lokal læreplan.
”Midttime/friminutt- modellen”
– organisert fysisk aktivitet gjennom midttimeordning eller utvida friminutt
Denne modellen gir elevane ein lengre økt med samanhengande fysisk aktivitet, enten i form av fri lek eller organiserte aktivitetstilbod. Organiserte tilbod når fleire elever, og tilrettelagte ute areal fremmer aktiviteten. Midttimeordninga sikrar eit godt avbrekk i undervisninga og bidrar til å fremme det sosiale miljøet og sosiale ferdighetar blant elevane. Varierte aktivitetar sikrar god deltaking i ein stor bredde av elevmassen.
Midttime/friminuttsmodellen kan være i form av ei samla lengre økt midt på dagen, alternativt kan det tilretteleggast for færre og lengre friminuttsøktar (f.eks. 2-3 økter på 15-30minutter)
Sett av tid til aktivitet ved å omorganisere eller utvide skuledagen.
Tilrettelegg attraktive inne areal og uteområdar.
Sørg for nok aktivitets utstyr tilpasset inne og uteaktivitetar.
Sørg for ansvarlige for organisering av aktivitetane (f.eks. tilsynslærarar, kroppsøvingslærarar eller elever).
Tilby organisert fysisk aktivitet umiddelbart før eller etter skoletid ved å ha bemanna gymsal eller tilby aktivitet i skulegarden.
Forslag til korleis å tilrette leggje for skolemåltid
Gode rammer for måltidet er viktig for å sikre at alle elever opplever matpausen som et trivelig avbrekk frå den organiserte opplæringa. For tilrettelegging av skulemåltidet har skulane satsa på to modeller eller ein kombinasjon av disse. Nokre av skulane har tatt utgangspunkt i at elevane har med egen mat, mens andre gir tilbod om mat servering på skulen.
Daglig tilbod om frukt og grønsaker
Denne modellen gir elevane eit daglig tilbod om frukt og grønsaker. Tilbod om frukt og grønsaker kan organiserast som ein del av skulemåltidet eller som eigen fruktpause tidligare eller seinare på skuledagen. Enkelte skuler gir gratis tilbod gjennom støtte frå kommunen, mens andre organiserer tilbodet som eit abonnement betalt av føresette. Mange skular har god erfaring med å involvere elevar på omgang i oppteljing, utdeling og eventuelt oppdeling. Sosial- og helsedirektoratet har utviklet nasjonale retningslinjer for skulemåltidet som har ligga til grunn for skulens arbeid.
Organisering av fullt mattilbod
Denne modellen tar utgangspunkt i å gi alle eller ein gruppe av elevane tilbod om fullt mattilbod på skulen. Kantinedrift kan gi tilbod til elever som ikkje har med matpakke, og etablering av eit slikt mattilbod kan knyttes til kompetansemål i fag gjennom tilpasset opplæring eller integrering i Mat og helsefaget. Slik organisering vil bidra til å løyse utfordringar rundt tilberedning av mat til kantinetilbod.
Korleis løyse utfordringar knytta til tid?
Å skaffe tid til 60 minuttar daglig fysisk aktivitet
og 20 minuttar matpause er ei utfordring.
Samtidig er det viktig å unngå at aktivitet og måltider konkurrerer om den same tida, begge deler er like nødvendig.
Det er hovudsakelig tre måtar å finne tid til daglig aktivitet og tilstrekkelig med mattid:
utviding av skuledagen, tid frå friminutt og tid frå timeplanfestet tid.
Elevmedverknad/elevansvar
Stor grad av medverknad aukar motivasjonen for å delta, og elevrådet bør involverast på eit tidlig tidspunkt. Skolerte elever kan være gode instruktørar og tilretteleggarar for medelevar både når det gjelder fysisk aktivitet og organisering av skulemåltidet. Betydningen av elevmedverknad er dessutan framheva i Kunnskapsløftet, og områdane fysisk aktivitet og måltider/kantiner er særlig egna områder for elevbedrift og entreprenørskap.
Tilpasset opplæring
Tilpasset opplæring er et av hovudprinsippa i Kunnskapsløftet. Fysisk aktivitet og måltider på skulen/kantinedrift, kan være egna arenaer for å nå kompetansemål gjennom tilpasset opplæring. Skulen bør kartlegge behov og leggje til rette for relevante og varierte tilbod som involverer alle elevar, med særlig fokus på utsette grupper.
Uteskule
Uteskule er i tråd med anbefalingar i Kunnskapsløftet om variasjon i opplæringa og lokal tilpassing. Stadig fleire skuler brukar uteskule i undervisninga, også på ungdomsskuletrinnet.
Nytteeffekten for fysisk aktivitet er ved uteskule blant anna varierte motoriske utfordringar, aktivitetstilbod med lavt utstyrskrav, auka muligheiter for at store elevgrupper kan være i aktivitet samtidig og aktivitet på elevanes premisser. Skulemåltidet kan naturlig integrerast i opplegget gjennom medbrakt eller tillaget mat laget ute i naturen. Uteskule kan gi elevane varierte erfaringar og ferdighetar i tillaging og servering av mat ute i naturen.
Skulen må vurdere kva områder i skulegarden og i skulens nærområde som kan brukast til uteskule, også asfaltskular” kan finne relevant areal for uteskule.
De norske anbefalingane for fysisk aktivitet er utgitt av Sosial- og helsedirektoratet og er i tråd med internasjonale anbefalingar. For barn og unge gjelder følgjande: Barn og unge anbefalast å være i fysisk aktivitet minst 60 minuttar kvar dag, og aktiviteten bør ha både moderat og høy intensitet. Aktiviteten kan deles inn i kortare periodar i løpet av dagen, og den bør være så allsidig og engasjerande som mulig.
Forslag til korleis tilrette leggje for daglig fysisk
”Fysisk aktivitet og måltider i skolen” identifiserer to hovudmodellar for daglig fysisk aktivitet. Disse kan gjennomføres innanfor skulens eksisterande rammer eller ved å utvide skuledagen.
”Fagmodellen”
– fysisk aktivitet som ein metode for å nå kompetansemål i fag
Fagmodellen handlar om å bruke fysisk aktivitet i arbeidet med å nå kompetansemål i fag. Modellen sikrar tilrettelegging som involverer alle elever og lærarar, og gjennomføres innanfor skulens rammer. Ved å integrere fysisk aktivitet i faga oppnår ein variasjon i opplæringa,
og aktivitetane bidrar også til å gi elevane eit konsentrasjonsfremmende avbrekk i opplæringa, i tråd med anbefalingar i Kunnskapsløftet.
Korleis kan skulen gå frem?
Utarbeid konkrete aktivitetar som inkluderer fysisk aktivitet for å nå kompetansemåla i fag.
Utvikle og teste ut undervisningsopplegg/aktivitetar for eit fag om gangen.
Innfør interne kompetansehevingsrutinar av elever og personale.
Inkluder fysisk aktivitet som ferdighetar i utarbeiding av lokal læreplan.
”Midttime/friminutt- modellen”
– organisert fysisk aktivitet gjennom midttimeordning eller utvida friminutt
Denne modellen gir elevane ein lengre økt med samanhengande fysisk aktivitet, enten i form av fri lek eller organiserte aktivitetstilbod. Organiserte tilbod når fleire elever, og tilrettelagte ute areal fremmer aktiviteten. Midttimeordninga sikrar eit godt avbrekk i undervisninga og bidrar til å fremme det sosiale miljøet og sosiale ferdighetar blant elevane. Varierte aktivitetar sikrar god deltaking i ein stor bredde av elevmassen.
Midttime/friminuttsmodellen kan være i form av ei samla lengre økt midt på dagen, alternativt kan det tilretteleggast for færre og lengre friminuttsøktar (f.eks. 2-3 økter på 15-30minutter)
Sett av tid til aktivitet ved å omorganisere eller utvide skuledagen.
Tilrettelegg attraktive inne areal og uteområdar.
Sørg for nok aktivitets utstyr tilpasset inne og uteaktivitetar.
Sørg for ansvarlige for organisering av aktivitetane (f.eks. tilsynslærarar, kroppsøvingslærarar eller elever).
Tilby organisert fysisk aktivitet umiddelbart før eller etter skoletid ved å ha bemanna gymsal eller tilby aktivitet i skulegarden.
Forslag til korleis å tilrette leggje for skolemåltid
Gode rammer for måltidet er viktig for å sikre at alle elever opplever matpausen som et trivelig avbrekk frå den organiserte opplæringa. For tilrettelegging av skulemåltidet har skulane satsa på to modeller eller ein kombinasjon av disse. Nokre av skulane har tatt utgangspunkt i at elevane har med egen mat, mens andre gir tilbod om mat servering på skulen.
Daglig tilbod om frukt og grønsaker
Denne modellen gir elevane eit daglig tilbod om frukt og grønsaker. Tilbod om frukt og grønsaker kan organiserast som ein del av skulemåltidet eller som eigen fruktpause tidligare eller seinare på skuledagen. Enkelte skuler gir gratis tilbod gjennom støtte frå kommunen, mens andre organiserer tilbodet som eit abonnement betalt av føresette. Mange skular har god erfaring med å involvere elevar på omgang i oppteljing, utdeling og eventuelt oppdeling. Sosial- og helsedirektoratet har utviklet nasjonale retningslinjer for skulemåltidet som har ligga til grunn for skulens arbeid.
Organisering av fullt mattilbod
Denne modellen tar utgangspunkt i å gi alle eller ein gruppe av elevane tilbod om fullt mattilbod på skulen. Kantinedrift kan gi tilbod til elever som ikkje har med matpakke, og etablering av eit slikt mattilbod kan knyttes til kompetansemål i fag gjennom tilpasset opplæring eller integrering i Mat og helsefaget. Slik organisering vil bidra til å løyse utfordringar rundt tilberedning av mat til kantinetilbod.
Korleis løyse utfordringar knytta til tid?
Å skaffe tid til 60 minuttar daglig fysisk aktivitet
og 20 minuttar matpause er ei utfordring.
Samtidig er det viktig å unngå at aktivitet og måltider konkurrerer om den same tida, begge deler er like nødvendig.
Det er hovudsakelig tre måtar å finne tid til daglig aktivitet og tilstrekkelig med mattid:
utviding av skuledagen, tid frå friminutt og tid frå timeplanfestet tid.
Elevmedverknad/elevansvar
Stor grad av medverknad aukar motivasjonen for å delta, og elevrådet bør involverast på eit tidlig tidspunkt. Skolerte elever kan være gode instruktørar og tilretteleggarar for medelevar både når det gjelder fysisk aktivitet og organisering av skulemåltidet. Betydningen av elevmedverknad er dessutan framheva i Kunnskapsløftet, og områdane fysisk aktivitet og måltider/kantiner er særlig egna områder for elevbedrift og entreprenørskap.
Tilpasset opplæring
Tilpasset opplæring er et av hovudprinsippa i Kunnskapsløftet. Fysisk aktivitet og måltider på skulen/kantinedrift, kan være egna arenaer for å nå kompetansemål gjennom tilpasset opplæring. Skulen bør kartlegge behov og leggje til rette for relevante og varierte tilbod som involverer alle elevar, med særlig fokus på utsette grupper.
Uteskule
Uteskule er i tråd med anbefalingar i Kunnskapsløftet om variasjon i opplæringa og lokal tilpassing. Stadig fleire skuler brukar uteskule i undervisninga, også på ungdomsskuletrinnet.
Nytteeffekten for fysisk aktivitet er ved uteskule blant anna varierte motoriske utfordringar, aktivitetstilbod med lavt utstyrskrav, auka muligheiter for at store elevgrupper kan være i aktivitet samtidig og aktivitet på elevanes premisser. Skulemåltidet kan naturlig integrerast i opplegget gjennom medbrakt eller tillaget mat laget ute i naturen. Uteskule kan gi elevane varierte erfaringar og ferdighetar i tillaging og servering av mat ute i naturen.
Skulen må vurdere kva områder i skulegarden og i skulens nærområde som kan brukast til uteskule, også asfaltskular” kan finne relevant areal for uteskule.
Eksemplar på undervisningsopplegg som kan gjennomføres utandørs:
finnes på www.friluftsrad.no og på www.miljolare.no
Tilrettelegging av skolens uteområde
Uteområdar er sentralt både i gjennomføring av fysisk aktivitet og skulemåltid i uteskule og
i friminuttane. Elever på skular som har eit variert og rikt uteområde, er meir aktive enn barn som har eit ”fattig” uteområde. Særlig mange ungdomsskular har i liten grad tilrettelagt for fysisk aktivitet og skulemåltid i uteområdet. For å sikre integrering av skolemåltid som del av uteskole og uteaktivitetar, bør det vurderast å etablere fast båtplass/ eld sted med tilhørande tilberedingsutstyr og egna sitteareal
Tilrettelegging av skulens inne areal
For mange skular er det også ein utfordring å tilrette leggje inne areal både for daglig fysisk aktivitet og måltider/kantine. På skuler kor elevane må eta i klasserommet, bør det sjås på muligheiter for å skape ein hyggelig ramme rundt måltidet, for eksempel ved å lage ein spisekrok eller sette pultane saman på ein egna måte. Kanskje går det an å utnytte tilfluktsrom, deler av hall eller andre store rom til ete plass.
finnes på www.friluftsrad.no og på www.miljolare.no
Tilrettelegging av skolens uteområde
Uteområdar er sentralt både i gjennomføring av fysisk aktivitet og skulemåltid i uteskule og
i friminuttane. Elever på skular som har eit variert og rikt uteområde, er meir aktive enn barn som har eit ”fattig” uteområde. Særlig mange ungdomsskular har i liten grad tilrettelagt for fysisk aktivitet og skulemåltid i uteområdet. For å sikre integrering av skolemåltid som del av uteskole og uteaktivitetar, bør det vurderast å etablere fast båtplass/ eld sted med tilhørande tilberedingsutstyr og egna sitteareal
Tilrettelegging av skulens inne areal
For mange skular er det også ein utfordring å tilrette leggje inne areal både for daglig fysisk aktivitet og måltider/kantine. På skuler kor elevane må eta i klasserommet, bør det sjås på muligheiter for å skape ein hyggelig ramme rundt måltidet, for eksempel ved å lage ein spisekrok eller sette pultane saman på ein egna måte. Kanskje går det an å utnytte tilfluktsrom, deler av hall eller andre store rom til ete plass.
Kva kan me støtta oss til
1: Opplæringsloven og Kunnskapsløftet
Arbeidet med fysisk aktivitet og sunt kosthald er blant anna forankra i: Opplæringslovens §9a
som seier at ”alle elever har rett til et læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring”
Læringsplakaten kor det står at skulen og lærebedrifta skal: ”sikre at det fysiske og psykososiale arbeids og læringsmiljøet fremmer helse, trivsel og læring”
Prinsipp for opplæringa, under motivasjon for læring og lærings strategiar, kor det står at
”Fysisk aktivitet fremmer god helse og kan bidra til større motivasjon for læring”
2: Nasjonale anbefalingar og retningslinjer
Helsemyndighetsande sine anbefalingar er retningsgivande for skulens arbeid for eit godt læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring.
Noko som kan hjelpe elevane til å få elevane meir oppmerksam er å gjennomføra matpakke veke.
Matpakkeveke for grunnskolen har blitt gjennomført i år for 17. året på rad.
Sosial- og helsedirektoratet oppfordrar alle grunnskulane i landet til å legge vekt på hyggelige og sunne skulemåltider. Dei understrekar viktigheta av matpakken, og ønskjar å bevisstgjøre elevane og heimen på retningslinjene for skulemåltidet.
Disse retningslinjene seier bl.a.:
Skulemåltidet
• er eit sentralt element i skulekvardagen når det gjelder å skape eit godt lærings- og oppvekstmiljø for elevane.
• har betydning for barn og unges kosthald og helse på kort og lang sikt.
• bygger på at elevane har med seg matpakke, og at skulen tilbyr mjøl, frukt, grønsaker og mat til dei som ikkje har med seg matpakke heima frå.
• inneberer at elevane er sikra nok tid til å eta og tilsyn i matpausen.
Skulen bør tilby elevane:
• Minimum 20 minuttar matpause
• Fullt tilsyn i matpausen i 1.-4. klasse, helst også på høgare klassetrinn
• Frukt og grønsaker
• Lettmjølk, ekstra lett mjøll eller skumma mjølk.
• Enkel brødmat
• Tilgang på kaldt drikkevatn
• Eit trivelig mat miljø.
• Måltider med maksimalt 3-4 timers mellomrom
• Kantine eller mattilbod på ungdomsskole og vidaregåande skule
1: Opplæringsloven og Kunnskapsløftet
Arbeidet med fysisk aktivitet og sunt kosthald er blant anna forankra i: Opplæringslovens §9a
som seier at ”alle elever har rett til et læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring”
Læringsplakaten kor det står at skulen og lærebedrifta skal: ”sikre at det fysiske og psykososiale arbeids og læringsmiljøet fremmer helse, trivsel og læring”
Prinsipp for opplæringa, under motivasjon for læring og lærings strategiar, kor det står at
”Fysisk aktivitet fremmer god helse og kan bidra til større motivasjon for læring”
2: Nasjonale anbefalingar og retningslinjer
Helsemyndighetsande sine anbefalingar er retningsgivande for skulens arbeid for eit godt læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring.
Noko som kan hjelpe elevane til å få elevane meir oppmerksam er å gjennomføra matpakke veke.
Matpakkeveke for grunnskolen har blitt gjennomført i år for 17. året på rad.
Sosial- og helsedirektoratet oppfordrar alle grunnskulane i landet til å legge vekt på hyggelige og sunne skulemåltider. Dei understrekar viktigheta av matpakken, og ønskjar å bevisstgjøre elevane og heimen på retningslinjene for skulemåltidet.
Disse retningslinjene seier bl.a.:
Skulemåltidet
• er eit sentralt element i skulekvardagen når det gjelder å skape eit godt lærings- og oppvekstmiljø for elevane.
• har betydning for barn og unges kosthald og helse på kort og lang sikt.
• bygger på at elevane har med seg matpakke, og at skulen tilbyr mjøl, frukt, grønsaker og mat til dei som ikkje har med seg matpakke heima frå.
• inneberer at elevane er sikra nok tid til å eta og tilsyn i matpausen.
Skulen bør tilby elevane:
• Minimum 20 minuttar matpause
• Fullt tilsyn i matpausen i 1.-4. klasse, helst også på høgare klassetrinn
• Frukt og grønsaker
• Lettmjølk, ekstra lett mjøll eller skumma mjølk.
• Enkel brødmat
• Tilgang på kaldt drikkevatn
• Eit trivelig mat miljø.
• Måltider med maksimalt 3-4 timers mellomrom
• Kantine eller mattilbod på ungdomsskole og vidaregåande skule
Skulen bør ikkje tilby elevane:
• Brus og saft
• Potetgull, snacks og godteri
• Kaker, vaflar og bollar til daglig
Skulekantinen bør ha eit mattilbod basert på:
• Varierte og grove brødvarer
• Lettmargarin eller myk margarin
• Variert pålegg
• Frukt- hele, i stykkar eller som pålegg og tilbehør
• Grønsaker - skåra opp og lagt i vann, som pålegg, salat eller varmrett
• Skummet mjølk, ekstra lett lettmjølk og lettmjølk
• Juice og kaldt drikkevatn
• Brus og saft
• Potetgull, snacks og godteri
• Kaker, vaflar og bollar til daglig
Skulekantinen bør ha eit mattilbod basert på:
• Varierte og grove brødvarer
• Lettmargarin eller myk margarin
• Variert pålegg
• Frukt- hele, i stykkar eller som pålegg og tilbehør
• Grønsaker - skåra opp og lagt i vann, som pålegg, salat eller varmrett
• Skummet mjølk, ekstra lett lettmjølk og lettmjølk
• Juice og kaldt drikkevatn
Konklusjon
For me som lærarar skal kunna jobba med eit fokus på kosthald og aktivitet i skulen. Er det ca. 20 høgskular og universitet tilbyr no vidareutdanning om fysisk aktivitet, ernæring og kosthald. Oversikt over aktuelle høgskular og universitet finnes på http://www.nih.no.
Dette med kosthald og aktivitet, er noko som ein må leggja fokus på i skulen. Og det er viktig å få føresette med på lag. Visst du som lærar vil ha ein skuledag der elevane er aktive i timen, må du væra nøye på at dei får i seg rett mat, og ikkje minst får god nok tid til å eta. Og av eigen erfaring veit eg at ein treng aktivitet i skulekvardagen for at ein skal hengja med i timane. Ein blir fort trøtt og umotivert i skuletimen, visst ein manglar mat og aktivitet. Korleis ville du likt det om du fekk 10min til å eta opp maten din, og 30min friminutt i løpet av ein skuledag frå 8.30 til 14.00?
No er det nok ikkje slik i skulen, elevane får fleire friminutt i løpet av ein skule dag, men gå ut med elevane. Få dei i aktivitet! Ein kan laga til fotball turning, ha orientering run
dt skulen og ikkje minst skulen må ha leikestativ i skuleområdet. Og når det gjelder matpause, gjer det kostleg i klasserommet, les for elevane, kanskje ha konkurranse om kven som kan væra mest kreativ med maten sin.
For me som lærarar skal kunna jobba med eit fokus på kosthald og aktivitet i skulen. Er det ca. 20 høgskular og universitet tilbyr no vidareutdanning om fysisk aktivitet, ernæring og kosthald. Oversikt over aktuelle høgskular og universitet finnes på http://www.nih.no.
Dette med kosthald og aktivitet, er noko som ein må leggja fokus på i skulen. Og det er viktig å få føresette med på lag. Visst du som lærar vil ha ein skuledag der elevane er aktive i timen, må du væra nøye på at dei får i seg rett mat, og ikkje minst får god nok tid til å eta. Og av eigen erfaring veit eg at ein treng aktivitet i skulekvardagen for at ein skal hengja med i timane. Ein blir fort trøtt og umotivert i skuletimen, visst ein manglar mat og aktivitet. Korleis ville du likt det om du fekk 10min til å eta opp maten din, og 30min friminutt i løpet av ein skuledag frå 8.30 til 14.00?
No er det nok ikkje slik i skulen, elevane får fleire friminutt i løpet av ein skule dag, men gå ut med elevane. Få dei i aktivitet! Ein kan laga til fotball turning, ha orientering run
dt skulen og ikkje minst skulen må ha leikestativ i skuleområdet. Og når det gjelder matpause, gjer det kostleg i klasserommet, les for elevane, kanskje ha konkurranse om kven som kan væra mest kreativ med maten sin.Kilder:
Om matpakkeveke, henta frå Melk.no, lest 18.11.08
http://www.melk.no/Article.aspx?artid=9330&mnu1id=6004&mnu2id=6043&mnu3id=&mnu4id=
Bräuner. F. (2002) Uten mat og drikk. Damm Undervisning
Veileder for fysisk aktivitet og måltider i skolen, dokument lest 30.11.08:
http://www.shdir.no/publikasjoner/veiledere/veileder_for_fysisk_aktivitet_og_m_ltider_i_skolen_75172 (Ligger på denne sida til høgre)
Om matpakkeveke, henta frå Melk.no, lest 18.11.08
http://www.melk.no/Article.aspx?artid=9330&mnu1id=6004&mnu2id=6043&mnu3id=&mnu4id=
Bräuner. F. (2002) Uten mat og drikk. Damm Undervisning
Veileder for fysisk aktivitet og måltider i skolen, dokument lest 30.11.08:
http://www.shdir.no/publikasjoner/veiledere/veileder_for_fysisk_aktivitet_og_m_ltider_i_skolen_75172 (Ligger på denne sida til høgre)
5 kommentarer:
Hei Franny!
Helt sant, uten mat og drikke duger helten ikke!
Bra du har tatt med hva kunnskapsløftet sier i innlegget ditt. Også bra at du har tatt med hva skolen kan gjøre. Du skrivet et interessant og relevant innlegg.
Jeg syns det var en kjempe god ide
at elevene kan ha en konkurranse om hvem som er mest kreative med maten sin! Da er det nok ingen som kommer med nugatti på skriven!
Ingrid
Hei Franny ;)
Dette med mat i skolen var noe jeg vurderte å skrive om selv. Det at du i tillegg har blandet inn fysisk aktivitet synes jeg er kjempe bra. Riktig kosthold og fysisk aktivitet er kjempe viktig for å i det hele tatt kunne få til læring.
Jeg synes som Ingrid skriver at det er flott at du har tatt med hva Kunnskapsløftet sier.
Innlegget ditt er veldig oversiktelig å bra skrevet, du har laget fine underoverskrifter, og har med masse fine bilder.
Gått å høre at ting er blitt lettere for deg etter at du fikk briller. Det er bra :)
Tusen takk for i år, også ønsker jeg deg ei god jul. Snakkes nok sikkert :)
-Sissel =)
Heisann Ingrid:) Tusen takk for tin kommentar, nei nugatti er kjedelig... hehe
Heisann Sissel:)
Tusen takk for fin kommentar, God jul:)
Endeleg nokon som har skjønt det! :) Går sjølv på lærarhøgskulen og tok Idrett 3. året.. No går eg tilpassa opplæring på siste året. I denne forbindelsen skal vi skrive ei oppgåve som første eksamen. Her vil eg vektlegge noko innan konsentrasjonsvanskar og korleis skulen flyttar problemet for hyperaktive barn over på individ nivå, i staden for å flytte problemet over til institusjonsnivå..!
Ved å redusere mengden estetiske fag, og vektlegge "sittjefaga" gjer jo politikken det stikk i strid med prinsipp om tilpassa opplæring, nemleg å ta "problematferden" vekk frå barnet og over på seg sjølv.. Eg meinar det er grusomt korleis ein seier "dette barnet har eit problem, håper han blir fiksa snart"..
Uff.. Bra innlegg du hadde her, vil gjerne sjekke ut litt av kjeldene dine no! :)
Legg inn en kommentar