3. DET SÅRBARE BARNET

- når mor eller far drikker for mykje.

I Noreg finnes det mange barn som voksar opp i familiar med rusproblem. Helsedirektoratet seier at det dreier seg om minst 120.000 barn på landsbasis.
Barn som voksar opp med rusmisbrukende foreldre får ein oppvekst preget av mye uforutsigbarhet, mangelfull omsorg og mykje ansvar.

"Det er vanlig å skille mellom å ha et alkoholproblem og være avhengig. Det er vanlig å si at noen er avhengige om de kjenner en sterk trang etter å ruse seg, ikke lenger kan kontrollere inntaket, og opplever abstinenser når pausene blir for lange. Et alkoholproblem har du straks drikkingen går ut over helsa, jobben eller forholdet til venner og familie".(svar på kommentar) (hentet frå helsedirektoratet)



I dette innlegget vil eg prøver å fortelja kor læraren og skulen sin rolle er, i forhold til barn som opplever at mor eller far drikker for mykje. Grunnen til at eg velte dette temaet, var rett og sett TV-aksjonen til Blå kors, som skal drifte, støtte og sette i gang mange prosjekter i Noreg retta mot barn og unge som rammes av vaksnes rusmisbruk. Eg fekk lyst til å finna ut meir om korleis me som framtidige lærarar kan hjelpe og støtte de barna som har det vanskeleg heima. Og kva vår rolle er i denne samanhengen?


Henta frå Velkommen sida for lærer, laget av Blå Kors:

Det at skolen tar tak i tema, gjør at elevene får snakke om det i trygge rammer. Det er laga eit Undervisningsmateriellet knyttes opp mot barnekonvensjonen, og ser rus i et nasjonalt så vel som et internasjonalt perspektiv. Som og følgjer med lærarrettleiing. Eg leggje ikkje undervisningsmateriellet med i oppgåva, men leggje til linken.
http://www.nrk.no/programmer/tv/tv-aksjonen/1.6143568

Videre tar programmet sikte på å hjelpe elevene til å sette ord på følelser og tanker rundt situasjoner som kan være vanskelige å snakke om, og samtidig støtte og beskytte de barna som er rammet. Ved skrittvis større åpenhet er vi med på å bryte tabuet og å gjøre skammen mindre. Likeledes gir det mulighet for å fange opp berørte barn tidlig. Her har skolen et medansvar.



Med skoleprogrammet ”Større åpenhet – mindre skam” ønsker TV-aksjonen Blå Kors å jobbe for større åpenhet, og inviterer alle landets skoler til å knytte tema opp mot FN-dagen få dager senere. Det er viktig at alle barn på et tidlig tidspunkt får høre følgende:

• Det er aldri barns skyld at voksne har det vondt.


• De er ikke alene om å ha det sånn.


• Den eneste måten barn kan hjelpe voksne på er å be andre voksne om hjelp.
  
• Barn kan ikke få voksne til å slutte å drikke.


• Å be om hjelp er ikke det samme som å sladre.


• Hvor kan barn få hjelp?


• Alle barn har rett til å ha det bra.

Marius Helland Sjømæling, generalsekretær i Ungdom mot Narkotika var selv ett av de berørte barna. Han sier at det var først i sjette klasse han fikk det bra.

- Da byttet jeg skole og fikk jeg en lærer som spurte meg: Hvordan har du det i dag? Har du spist? Sovet? Hvordan har mamma det i dag? En som ærlig spurte meg – uten å pakke inn i bomull. En som ikke var saksbehandler eller barnevernet. En som bare så meg bak klovnen og bølla som jeg var. Men det var først da jeg var 16 år og kom til en psykolog som kunne fortelle at det ikke var meg det var noe galt med, at jeg skjønte at dette ikke var min feil.

Psykologspesialist og fagambassadør for TV-aksjonen Blå Kors Frid Hansen understreker at læreren er en viktig voksenperson for barna.

- Mange av de berørte barna forteller historier om skolen som et fristed, og om læreren som den viktige støttespilleren. Større åpenhet vil redde flere barn! Vi vegrer oss mot barns smerte derfor lukker vi øynene. Skolen og lærerne har et medansvar når det gjelder å bidra til større åpenhet og å se de berørte barna for hjelpe dem så de slipper å bære hemmeligheten alene. Lærerrollen er ikke å være terapeut, men å gå sammen med barnet. Læreren er til stor hjelp; ved at barnet får avlastning og ikke er alene med problemene, sier Frid Hansen

.



Frid Hansen er den som har jobba mest med dette i Norden. Barn som opplever rusproblem i heimen, lever i ein utrygg heim, føler seg som om dei er aleine i verda, og mange barn som lever slikt blir aldri oppdaga.



Alkohol er eit tema, som ingen ønskjer å snakke om, ingen ønskjer å visse det. Dette fordi det er ein skam å ikkje ha kontroll, og dei som har eit alkohol problem skjuler det. 90% av voksen drikker alkohol i Noreg, men det er vanskeleg å sei kor mange som er alkohollikarar, fordi det var ta opp til 10 år før ein setter diagnosen. Men det foreldra gløymer at alkohol problem rammer ikkje berre ein sjølv men og barnet i heimen. Dei vil ikkje barna noko vondt, men alkoholen gjer dei blinde.




Det er ikkje ein einaste skule i Noreg som ikkje har dette problemet, men barna på skulen lever med det i skjult og seier ingenting. Barna lever med ein stor belasting, de lever med skuld og bekymmringar.

Lærar er kanskje redd for å ta opp temaet med eleven, føler at ein ikkje kan noko om dette.
Spør gjerne barnet: Korleis har du det? Har du hatt ei fin helg? Kva strever du med? Vis interesse, då vil barnet ikkje føla seg aleine, skulen skal væra ein trygg plass for barnet. Sei til barnet at han/ho kan snakka med deg om alt. Og etterspør om du ser elever strever. Eller visser teikn:

• Ekstrem pliktoppfølgande
• Utan matpakke
• Dårleg kled i forhold til været
• Ikkje gjort lekser
• Trøtt
• Konsentrasjons problem
• Tomme blikk
• Sint/utagerande
  

Ein lærar får ofte ein mageføling, ta denne magefølinga på alvor. Ofte reagerarar me for seint. Etter at ein har snakka med barnet, ta kontakt med foreldra. Å avtal ein samtale, det du seier dine begymmringar, men ikkje spør rett ut: ”har dykk eit rusproblem?” Ofte gir dette foreldra ein lettelse, men huks som lærar er du ikkje treapaut. Send dei vidare til fagfolk, dit ansvar som lærar er å hjela barnet. Snakk så med helsesøster, pedagogiske tenester og kommunale tenester.

Sjå barnet – Støtt barnet – Vær der for barnet!

Desse barna er ofte omtalt som dei gløymte barn, men dei treng vår oppmerksemd. Alkohol problem er ei stor belastning på barnet og barnet trur ofte at dei kan hjelpa foreldra sjølv. Men foreldra treng voksen hjelp.

Om å skape gode rutiner - Psykologspesialisten til lærene: (frå Tv aksjonen)
Her forteller psykologspesialist Frid Hansen hva du som lærer kan gjøre for å hjelpe et barn som forteller at det har det vanskelig hjemme på grunn av drikking eller annen rusmisbruk:

• Lytt til det barnet forteller. Ikke bagatelliser eller på andre måter pynt på det barnet forteller. Ta det barnet forteller på alvor.
  

• Barn har doble følelser; derfor er det viktig å huske på at det både er vanskelige og gode ting der hjemme. Ikke snakk nedsettende eller stygt om foreldrene, men si for eksempel ”Når voksne har problemer, blir det vondt og vanskelig for barn.”
  
• Spør barnet om det har snakket med noen andre om problemet, eller om de har noen andre de tror de også kan snakke med, eksempelvis en tante, onkel, venner av familien eller andre som barnet også kan få hjelp eller støtte fra. Noen ganger er det slik at det bare er en av foreldrene som har et rusproblem. Da kan det være viktig å spørre om barnet kan snakke med den andre forelderen, eller om barnet allerede har gjort det og opplevde at ingenting hjalp.

• I samtalen med barnet. Gi deg tid. Det kan være lurt å si at ikke alt trengs å bli sagt sånn med en gang. Avtal ny tid til samtale.

• Dersom du som lærer ikke opplever at barnet lever i en situasjon preget av alvorlig omsorgsvikt slik at barnevernet omgående må varsles, så har du tid til å drøfte saken med de kollegaer eller de hjelpetjenester som din skole er tilknyttet.
  
  
• Bekreft barnet i at det var flott og viktig å komme til deg og snakke om dette, og fortell barnet at du vil bistå med å hjelpe ved å snakke med helsesøster eller andre om hvordan barnet best kan få hjelp. Ikke gå fort frem. Mange barn er redde for at ”alt skal bli verre” når det har fortalt denne vonde hemmeligheten om at foreldre misbruker rusmidler. Fortell barnet at du alltid vil snakke med barnet først om hva du som voksen synes det er viktig å gjøre og hvorfor. På denne måten opplever barnet at det får tid til å tenke seg om og få stilt de spørsmål det trenger å få svar på. Aldri lov barnet at du ikke skal snakke med andre voksne fagpersoner.

• Bekreft barnet på at det det har gjort nå med å fortelle at det har det vanskelig, er første steg på å finne gode løsninger. Voksne må hjelpe voksne, det kan ikke barn klare. Du som lærer skal snakke med andre hjelpere for å finne ut hvem som skal prate med foreldrene, og om hvordan alle kan få nødvendig hjelp.
  Understrek at underveis kan barnet komme og prate med deg, og at du skal støtte så godt du kan.
  
  
• Det er viktig å følge opp barnet. Det kan gjøres ved små enkle grep som å spørre barnet etter helger og etter ferier om hvordan det har det, eller på andre måter gi barnet oppmerksomhet når du ser det har det vanskelig eller er ekstra urolig eller trist.

• For mange barn er skolen et godt fristed, kanskje den eneste arenaen hvor det opplever å være barn. Fortsett å spørre hvordan barnet har det, og vær den gode støtten selv om andre hjelpere blir koblet på saken. Delt smerte er halvert smerte.

• Små ting som å ruske i håret eller noe oppmuntrende som sier: ”Jeg ser deg” - hjelper. Det er også viktig å være bevisst at barnet ikke får rollen som gullungen – det tjener heller ikke barnet. Det at mange skoler engasjerer seg, og at mange foreldre og barn går sammen med bøsse, tror vi vil gjøre godt for de barna som er berørt
  

Barn og rusmidlar hører ikkje saman. Barn i familiar med rusmiddelproblem har det vanskeleg. Mange av desse barna skades for livet. Barndommen varer i generasjonar. Nye familiar med rusmiddelproblem får nye barn som lider under dei vaksnes problem. Barna er samfunnets råmateriale, de er framtida. Det er barna som skal føre samfunnet vidare. Fôrutsetningane for at de skal kunne klare det, er at dei er sunne og fugerande. Vi må verne om barna. Det er vårt felles ansvar at alle barn voksar opp under forhold kor dei kan utvikle seg i tryggleik, kjærleik og harmoni, og bli til sunn og glade barn og vaksne. Det er alles ansvar at barn ikkje utsettes for forhold som kan skade dei på kropp og sjel. Lover krevjar dette gjennom meldeplikter (lov om barneverntjenester).
Også i FNs konvensjon om barnas rettighetar fastlåst det at barn i alle aldra har rett til livet og ei sunn utvikling.


Boka Flaske barn skreve av Randi Sætre Follerås, gir deg eit innblikk i familiar der mor eller far drikker for mykje. Korleis livet til barna i slike familiar kan være. Denne boka vil eg anbefala, ho gir deg eit innblikk i noko du kanskje ikkje er så kjent meg. Vertfall for meg, som berre kan innbilla meg korleis barna har det i familiar, der barna må være vaksne når dei er 6 år gamle.


Konklusjon:

Dette er eit tema som er skreve alt for lite om, det var utroleg vanskeleg å finna litteratur om korleis lærarane skal takla dette problemet i skulen. Og kva lærar sin jobb er i forhold til desse barn som lever med mor/far som drikker for mykje. Takket være Blå Kors og Tv aksjonen i år, fant eg litteratur.

Eg tok kontakt med innsamlings- og aksjonskoordinator for Tv aksjonen, som sa at det var skreve veldig lite litteratur om dette feltet. Men sa at på heima sida til Tv aksjonen ville eg finna informasjon. Oppgåvene som er laga i forbindelse med Tv aksjonen, er sendt rundt til alle skulane i landet, og målet er at dei barna som lever med foreldre som drikker for mykje, skal få veta at dei er ikkje aleine, og at dei kan få hjelp.

Eg meiner dette er eit tema som er veldig aktuelt i dag, og det når det seies at minst 120 000 barn som lever med ein familien som har rusproblem, så er det eit tall som skriker. Eg håper at alle lærar i Noreg har tatt dette problemet på alvor, og gjort ein jobb for å hjelpa dei barna i skulen som har det vanskeleg. Og at me som framtidige lærar er klare over situasjonen, og at me går ut i skulen og gjere ein jobb som desse barn. Barn som er 6 år gamle, skal ikkje måtte laga nista si sjølv, ikkje få hjelp til lekser, og ikkje minst dei skal måtte sleppa å leva med å skjula følingar.

• De voksne tror de er så morsomme når de er fulle, men egentlig ser de bare teite ut. (gutt 7 år)
• Pappa sier at jeg ikke må drikke øl og røyke når jeg blir stor... men han gjør det jo selv? (gutt 7 år)
• De voksne drikker for at de liksom skal bevise at de har det gøy sammen. (jente 8 år)
• Pappaen min drikker hver dag. Han drikker til middag og før han skal på jobb. Han er nemlig musiker. (gutt 5 år)

Kilde:

Tv aksjonen: lest 02.11.08

http://www.nrk.no/programmer/tv/tv-aksjonen/1.6166738

Barnesitater:

http://www.bevissteforeldre.no/pages/programmet.aspx?nr=27

Killen, K. & Olofsson, M. (2003) Det spårbare barnet. Kommuneforlaget
Follerås, R, S. (1990) Flasekebarn. Nye Luther Forlag