GLSM

Logg frå GLSM:

Klassen:28.08. 12.30–13.15 Gjennomgåing av GLSM plan og informasjon om GLSM.

Klassen:04.09. 8.30-11.15 Forelesing om forsknings metodar med Birgit.

Klassen/Gruppe:10.09. 8.30-10.15 Forelesning om problem stilling med Gry, etterpå arbeida i
gruppa. Om å finna problem stilling. Franny, Rebekka og Cato

Gruppa med faglærar og praksislærar: 03.10. 12.30-13.15 Gjennomgåing av problem stilling. Presentera så langt vår gruppe er kommen. Franny, Rebekka, Cato, Gry, Birgit, Lillian og Wenche

Gruppe:06.10. 8.30-14.00 Starta arbeid på prosjekt plan. Franny, Rebekka og Cato

Gruppe:07.10. 8.30-14.00 Arbeida vidare på prosjekt plan. Franny, Rebekka og Cato

Gruppe: 08.10. 8.30-14.00 Planleggja praksis dagane. Franny, Rebekka og Cato

Gruppe: 09.10. 8.30-15.30 Laga klart opplegg til praksis. Møte med Gry. Levera inn prosjekt plan. Franny, Rebekka og Cato

Gruppa med praksislærar: 13.10. 11.45-14.00 Gjennomgåing av opplegget, få tilbake melding frå øvingslærarane. Franny, Rebekka Cato, Lillian og Wenche.

Gruppe:14.10. 8.15-12.00 Praksis. Franny, Rebekka og Cato

Gruppe: 15.10. 8.15-13.00 Praksis. Franny, Rebekka og Cato

Gruppe:16.10. 8.30-14.00 Etterarbeid frå praksis, gjennomgåing. Starta på utkast. Møte med Gry. Franny, Rebekka og Cato

Gruppe:21.10. 8.30-14.00 Arbeida med utkastet. Franny og Rebekka

Gruppe:22.10. 8.30-14.00 Arbeid med utkastet, levera inn utkastet. Franny, Rebekka og Cato

Gruppe/Klassen: 23.10. 8.30-13.30
Munnlig presentasjon og starta arbeid i utkastet, som no blir rapporten
Franny, Rebekka og Cato

Gruppe: 27.10. 12.00-15.00 Møte med Birgit. Få ein oversikt over kva som er igjen i oppgåva, fordela kven som har ansvar for kva. Franny, Rebekka og Cato

Gruppe: 28.10. 8.30-15.00 Arbeid med rapporten. Franny, Rebekka og Cato

Gruppe:29.10 8.30-14.00 Bli ferdig med alle små ting som er igjen i rapporten. Franny, Rebekka og Cato

Gruppe:30.10. 8.30-16.00 Jobba med drøftings kapitelet i rapporten. Levera inn rapporten.
Franny, Rebekka og Cato

Refleksjon over eigen læring i prosjektet

Jeg har i denne oppgava blitt bedre kjent med de pedagogiske grunnsyn som er bygget både på deler av den sosiokulturelle og deler av den konstruktivistiske læringsteorien som bygger på Piaget, Vygotsky og Bruner.
Det matematiske grunnsynet vi har brukt er også bygget også på det konstruktivistiske læringssynet. I teoridelen var det naturlig for oss å se på Van Hieles modell og definisjon av begrepsforståelse.

Jeg har etter denne perioden, fått mer innsikt i Van Hieles nivå, og hva som skal til for at eleven skal nå neste nivå. Og Marit Høynes sin teori, tar utgangspunkt i Vygotsky sin teori om språk og læring, baserer seg på konstruktivismen.
Dette er noe jeg vil ta med meg videre til neste praksis periode. Dette med begrepsforståelse, er utrolig interessant. Marit Høynes sin didaktikk seier :

”Ved skolestart har elevene allerede utviklet noen matematiske begreper. Dette kan være begreper som de i noen grad har vanskelig for å uttrykke med ord. Opplæringens oppgave er ta vare på, utvikle og systematisere dette grunnlaget.”

Det å få ta del i dette arbeidet visser igjen hvor utroleg viktig det er med en god lærer. Her vil det være mange utfordringer, og en skal hjelpe alle elevene med å utvikle nye matematiske begrep.

I forhold til praksis: Er noe av det vi fant ut var hvor viktig det er med repetisjon, og vi lærte at selv om elevene ikke nødvendigvis har fått all kunnskapen inn første gangen, tar de med seg mye av lærdommen videre. Det vil si at de har fått utvidet skjemaet sitt (i forhold til Piaget), noe som gjør det lettere for de neste gang de støter på de aktuelle problemstillingene.

Refleksjon over gruppeprosessen

Erfaringene jeg sitter igjen med etter denne prosessen. Er at tre hoder tenker bedre enn et. Og det å jobbe med flere, gjør at vi alle har noen å støtte oss til når vi står fast.
Vi har vel fordelt oppgavene mellom oss etter det hver og en av oss liker å jobbe med. Og det har fungert godt!


Vi har jobbet effektivt når vi har vært på skolen i lag, di og alle har jobbet på fritiden. Vi har alle bidratt, og støttet hverandre gjennom helle prosessen.


Visst det er noe som kunne vært bedre måtte det vært: Samkjøringen av opplegget. Spesielt kunnskapstesten. Den blei gjennomført litt ulikt av oss 3 studenter, vi hadde ikke helt blitt enige om hvordan vi skulle gjøre det, og så når praksis dagen kom, glømte vi det helt ut. Men no har vi lært av det og, alt vi må bli enige om alt med en gang, ellers blir det glømt.
Vi kunne og ha brukt mer tid på å finne ut hva vi egentlig vill finne ut i intervjuet