4. DIABETES

Grunnen til at eg ville skriva om diabetes, var at eg såg eit innslag på nyhetande Der var det ein far som sa at det var ikkje alle i skulen som var klar over korleis dei kunne hjelpa sonen han, vist noko skulle skje. Ein elev som går i skulen, har mange ulike vaksne rundt seg, i timen, på SFO og i friminuttane. Han sa at det er derfor viktig at alle i skulen, er klar over kva som påverkar ein elev som har diabetes, og kva som kan skje, og kva dei då skal gjera.

Når eg høyrer ordet diabetes, får eg vondt i magen. Når eg gjekk i 10 klasse, mista me ein elev i klassen. Og diabetes var grunnen. Så for meg er detta eit tema som er vanskeleg å snakka om, men når eg tenker med meg sjølv. Dette er eit tema eg vil læra om, og ikkje minst treng eg å forstå denne sjukdommen i lærar yrket.

Mangler kunnskap om diabetes (hentet frå oyene. no)Oslo (ANB):
Lærere vet for lite om diabetes. Det mener én av tre foreldre som har barn med diabetes i barneskolen.Nesten halvparten av foreldrene mener også at skolen er lite forberedt på å ta imot barn med diabetes, og like mange er misfornøyd med måten barna deres blir ivaretatt av skolen etter skolestart.Det viser en undersøkelse Norges Diabetesforbund har gjennomført blant sine medlemmer.
– Nedslående
– Dette er nedslående resultater og viser at mange skoler svikter barn med diabetes. Ekstra trist blir det når vi vet at det i de fleste tilfeller er lite som skal til for å skape en trygg og god skolehverdag, sier leder i Norges Diabetesforbund, Anne Mette Liavaag. Hun mener kunnskapsmangelen kan medføre alvorlige medisinske konsekvenser.
Undersøkelsen er gjennomført blant 400 familier der ett av barna har diabetes og er barneskoleelev.Hele undersøkelsen skal presenteres i forbindelse med Verdens diabetesdag 14. november, som i år brukes til å sette søkelys på barn og unge.I Norge er det om lag 2.000 personer under 15 år som har diabetes.

Generelt om diabetes
Diabetes er vår vanlegaste stoffskiftesjukdom. Man trur at sjukdommen har eksistert like lenge som menneska, og me kjenner til beskrivingar av sjukdommen som er over 2000 år gamal.

Verdenes helseorganisasjon WHO, beskriver diabetes som ein tilstand med kronisk forhøg blodsukker på grunn av insulinmangel og/eller nedsett insulineffekt. Sjukdommen gir karakteristiske symptomar og kan på lengre sikt føre til såkalla seinkomplikasjon ar frå dei aller største arteria til dei minste kapillæra.

Namnet diabetes mellitus bryt eigentleg rikelig honningliknande urin. På vanleg norsk har diabetes (mellitus) vært kalla sukkersjuka. Detter har me gått bort i grå ettersom namnet fokuserar altfor mykje på sukker og bidrar til å oppretthalde misoppfatning om at sukker i maten er spesielt farleg for personar med diabetes. Ein norsk oversetting av det greske sjukdomsnamnet kunne være ”masse søt urin sjukdommen”. Me brukar betegnelsen diabetes.

Når blodsukkeret er høgt, vil mykje sukker skillast ut i urinen. Detter sukkeret trekker med seg mykje vatn, slik at urinproduksjonen aukar. Derfor blir personar med diabetes særleg tørste når blodsukkeret er høgt. Sukker i urinen gir grunnlage for vekst av bakteriar og gir ofte kløe i skjedeopninga hos kvinner eller under forhuda hos menn.Plagene ved høgt blodsukker kan også væra meir diffuse – trøtt, depresjon, nedsett arbeidskapasitet og lyst, sjås ikkje sjeldan ved type 2-diabetes.

Det er to typar diabetes

Type 1-diabetes
Type 1-diabetes skyldes at cellene som laget insulin, er øydelagt. Alle som fekk type 1-diabetes før insulinet blei oppdaga, døde i løpet av nokon dagar til nokon få månadar etter av diagnosen var stilt.I Noreg er det omtrent 25 000 personar som har type 1-diabetes. Dei fleste som frå diabetes før 30-40-årsaldreen, får denne typen. Ikkje alle er disponert for å få type 1-diabetes, det er avhengig av kva for vevstypar ein har. I Noreg har antall barn som har får diabetes, blitt fordobla i løpet av dei siste 50 åra dette skyldes mest sannsynlig miljøforandring. Me veit ikkje kva forandringar det dreiar seg om og kan derfor ikkje fastslå endring i kosthald eller andre forhold som kan førebygge type 1-diabetes. Det vil kanskje bli mulig i løpet av dei nærmaste ti åra.

Type 2-diabetes
Type 2-diabetes er den vanlegaste forma for diabetes. Den debuterte relativt sjeldan før 40-åraldren, men dei siste åra er den blitt noko vanlegare også hos yngre. Dette skyldes endringar i samfunnet, men mindre fysisk aktivitet og meit overvekt.Ved type 2-dabetis trengs det meir insulin enn vanleg for å halde blodsukkeret på eit normalt nivå. Man har da såkalla insulinresistens. Så lenge kroppen klarer å lage nok insulin, holdar blodsukkeret seg på eit normalt nivå. Blodsukkeret stiget først viss insulinproduksjonen ikkje holdar tritt med insulinresistensen.Det er minst 150 000 personar med type 2-diabetes i Noreg, og over halvparten av disse er over 70 år. Antallet er stigande fordi me som befolkning lever lengre i dag enn tidligare, og er også fordi personar med diabetes lever lengre enn før. Behandlinga av type 2-diabetes startar som regel med tiltak som skal redusera insulinbehovet, men det er i lengda ikkje nok. Da vil det væra nytting å gå over til blodsukkernedsettande tablettar eller insulin.

Om insulin
Insulin er eit hormon. Me alle er avhengige av insulin for å overleva. Før insulin blei oppdaga og tatt i bruk i behandling av type 1- diabetes i 1922, var type 1-diabetes ein 100% dødeleg sjukdom. Insulin har ein rekke effektar, men i behandlinga av diabetes er det viktigast å kjenne til føljande to:

Ved faste regulerer insulinet sukkerproduksjonen i levera og opptaket av sukker i musklane. Får man for lite insulin under faste, vil levera produsere for mykjer sukker, og samtidig vil opptaket av sukker i muskalne senke. Sukker innhaldet i blodet vil da stige.

Etter måltider stiger blodsukkeret, og insulinproduksjonen stiger også. Dette gjer at næringen frå maten, særleg sukkeret, går inn i vellene og forbrennast eller lagrast som opplagsnæring; fett i feittvev og stivelse i lever og musklar. Insulin er det einaste hormonet med disse verknadane, emna andre hormon med verknad på blodsukkeret vil auke sukkerproduksjonen i levera eller redusera opptaket av sukker i musklane. Ved sjukdom og andre stressituasjonar vil produksjonen av såkalla stresshormon (adrenalin, cortisol) auke, og dette vil føre til økt insulinbehov. Fysisk aktivitet aukar sukkeropptaket i musklane og reduserer derfor insulinbehovet. I puberteten aukar også insulinbehovet, særleg hos kvinner, og der er ikkje uvanleg at insulindosen i denne tida nesten må fordoblast per kilo. Jo meir fett man har i kroppen (overvekt), jo meir insulin trengs for å holde blodsukkeret normalt. Overvekt gir nedsett insulinfølsemd.

I dag er det to måtar å gi insulin på , med intravenøs injeksjon eller ved å injisere det under huda, kor stort det totale insulinbehovet er og kor mykje insulinbehovet svingar, er individuelt. Dei må sjølv lære seg korleis forholdet er hos dei.

(Hentet frå pasienthandboka.no) Tilførsel av insulin. Insulinet settes i huden ved hjelp av en sprøyte. Insulin finnes i mange varianter, det viktigste skillet er hvor raskt og hvor lenge insulinet virker, og vi skiller derfor mellom langsomtvirkende og hurtigvirkende insulin. Dosen og typen insulin som gis, vil variere fra barn til barn og etter barnets tilstand. Generelle prinsipper for insulinbehandlingen er som følger:Det anbefales at barnet lærer seg å sette sprøytene selv ved 7- 8 års alder.For barn under 8-10 år vil legene gjerne satse på et behandlingsopplegg med to til tre injeksjoner av insulin hver dag. Det er da vanlig å gi en kombinasjon av hurtigvirkende og langsomtvirkende insulin før frokost og kveldsmat, mens barnet får hurtigvirkende insulin før middag.For de barna som har lært seg å sette sprøytene selv, er det vanlig å anbefale én dose med hurtigvirkende insulin før måltider og langsomtvirkende insulin før sengetid.En tid etter at insulinbehandling er satt i verk, er det vanlig at det kommer en periode hvor barnets egen insulinproduksjon bedres. Denne kalles "remisjonsfasen", og den kan vare i ½-2 år. I denne fasen vil behovet for kunstig tilført insulin være lite. Det er også vanlig at barnet får behov for høyere doser insulin i puberteten.Insulindosen må justeres under spesielle forhold. Generelle retningslinjer er:

Insulindosen må økes ved
Feber
Høyt urin- eller blodsukker
Mindre aktivitet
Mer mat
Insulindosen må reduseres ved
Tilbøyelighet til føling
Stor aktivitet
I varmere klima eller høyere temperaturer
Mindre mat


Hva skolen bør vite om diabetes( hentet frå ungdiabetes.no)


Et barn med diabetes påføres gjennom skoledagen et stort ansvar med regelmessig mattilførsel, blodsukkermåling og god insulinbalanse. Noen elever klarer dette selv, mens andre vil ha behov for hjelp.
Det er viktig at skolen har informasjon om sykdommen, og at læreren lærer å måle blodsukker og settes i stand til å kunne hjelpe eleven. Det er meget viktig å ha sukker tilgjengelig i klasserommet, i gymsalen og under bading. Det er også meget viktig med god kontakt mellom skolen (klasseforstander) og hjemmet.

Fysisk aktivitet
For eleven krever sykdommen god planlegging med ekstra mat ved aktiviteter som gym, bading og turer. En må også være oppmerksom på at blodsukkeret kan fortsette å synke i mange timer etter avsluttet aktivitet. Det er for personer med diabetes sunt å drive idrett, aktivitet er anbefalt. På turer må det tas med ekstra mat (følingsmat).OBS! Spenning og stress påvirker også blodsukkeret.

Slik måler vi blodsukkeret: (hentet frå mamut.net/barnmeddiabetes)
1. Eleven må ha rene, tørre fingre!
2. Finn frem utstyret i elevens sekk.
3. Gjør klar blodsukkermålingsapparatet. Skyv først dekselet opp, vent til det står hvor mange teststrimler som er igjen. Lukk dekselet, skyv knappen på dekselet helt til venstre og press dekselet opp igjen. Da stikker det ut en teststrimmel.
4. Stikk eleven på siden av langemann, ringfingeren eller lillefinger med stikkeren hennes. Den trekkes opp bak til det sier klikk, hold hullet på forsiden presset ned på elevens finger og utløs ved å trykke på knappen.
5. Klem frem en stor dråpe blod.
6. Hold målingsapparatet vannrett og la teststrimmelens ende treffe bloddråpen slik at blodet suges inn i teststrimmelen. La blodet suges opp til det piper. Er det for lite blod, begynn forfra.
7. Klem litt papir hardt på stikkstedet mens apparatet teller ned (hindrer blåmerke).
8. Apparatet teller ned fra 28 sekunder til 0, og så kommer testsvaret opp.9. Noter svaret i elevens diabetikerdagbok og kryss av for klokkeslettet.
10. Apparatet slås av ved å holde det med teststrimmelen loddrett ned mens dekselet lukkes helt så det høres et klikk. Da faller teststrimmelen ut.

Hva sier blosukkertmålingen? (hentet frå mamut.net/barnmeddiabetes)

Under 4: Dette er lavt blodsukker (føling) og skal behandles med MAT MED EN GANG, uansett hvordan eleven sier at hun føler seg. Ved en måling på under 4 skal eleven IKKE VÆRE UTEN VOKSEN VED SIDEN AV SEG til ny måling viser over 4. Ny måling bør gjøres en halv time etter den første målingen ble gjort, for å se at maten har den ønskede effekt. -> Gi ett knekkebrød med syltetøy fra RESERVEMATBOKSEN i sekken, og ½ dl melk/juice/vanlig saft. Denne maten er I TILLEGG TIL; IKKE ISTEDEN FOR, de ordinære måltidene lunsj og kl 2-mat.

4-6: Dette kan fort bli for lavt! Ha et ekstra øye med eleven: -> Elven må få mat og drikke INNEN ½ TIME.Er ingen ordinære måltider i sikte, må ekstramatpakken brukes.

6-14: Alt er Ok. -> Ordinære måltider som planlagt15-20+++: Eleven bør ta det litt med ro med hensyn til fysisk aktivitet. -> Er denne målingen gjort rett FØR et ordinært måltid, RING HJEM og spør hva som bør gjøres – kanskje trenger eleven en ekstra sprøyte, eller kanskje hun/han må gå hjem

Symptomer på føling (lavt blodsukker) ( hentet frå ungdiabetes.no):
Noen ganger kan blodsukkeret bli for lavt. Symptomer på insulinføling kan være:
sultfølelse
svetting
konsentrasjonsvansker
skjelving
blekhet
uro/irritabilitet
sinne
sløvhet

Lavt blodsukker skal alltid behandles og medfører at barnet må spise ved behov gjennom skoledagen og i klassetimen. Lavt blodsukker oppstår ofte i timen før matpause eller på slutten av dagen. En føling som oppstår på skolen må behandles der og da.Ikke send barnet hjem eller la det være alene ved føling!

Behandling ved føling:
En lett føling kan behandles med frukt, for eksempel et eple.Ved sterkere føling:Gi barnet 2-3 sukkerbiter (eventuelt oppløst i vann), 1 glass melk, et glass saft, eller brus med sukker som må etterfølges av brød. Søt drikke virker fort, men ikke lenge, og må derfor etterfølges av brødmat.

Dersom blodsukkeret blir så lavt at bevisstløshet opptrer, bør en forsøke å tilføre en til to spiseskjeer honning på innsiden av kinnene, eller på tennene. Melis eller sukker oppløst i vann (glasur), kan også godt brukes. Hvis dette ikke går fort over må lege kontaktes.OBS! Det er viktig at en ikke heller drikke i en bevisstløs person, fordi det kan gå til lungene.

En føling gir seg som regel etter 5-15 minutter, og barnet må ha tilsyn i denne tiden. Det kan også bli nødvendig å tilføre enda mer sukker eller søt drikke. Har barnet med blodsukkerapparat på skolen, kan det også brukes når en er i tvil. Foreldrene bør underrettes hvis barnet har hatt sterkere følinger på skolen.

Glukagon
Alle personer med diabetes som bruker insulin skal ha engangs sprøyter med 1 mg glukagon tilgjengelig. Husk å sjekke utløpsdatoen! Glukagon er et hormon som frigjør glukose fra leveren. Glukagoninjeksjon gis hvis personen er bevisstløs på grunn av lavt blodsukker og settes i muskelen i låret. Opplæring i bruk av glukagon skal bli gitt til pårørende. Den blodsukkerøkende effekten starter etter 10 minutter og varer i minst 30 – 60 minutter. Hvis følingen ikke går over, ring 113 etter ambulanse. Glukagon kan framkalle brekninger, så legg pasienten i stabilt sideleie.

Kva annet må skulen væra OBS på

Mat:
Mat for personer med diabetes er ikke mer spesiell enn den kost som Statens råd for ernæring og fysiske aktivitet anbefaler alle å spise. Det vil si variert sammensatt kost med mye fiber og grønnsaker, begrenset mengde mettet fett og salt, og sukker brukt som krydder. Festmat kombineres ofte med ekstra tilførsel av hurtigvirkende insulin.

Eksamen:
I grunn- og videregående utdanning gjelder rett til utvidet eksamen (1 time) for personer med diabetes. Universitet- og høyskolen har i stor grad egne regler som regulerer retten til eksamen. Legeerklæring bør leveres i god tid før eksamen. Ekstra tid utover en time påføres vitnemålet.Å ha diabetes medfører behov for en god insulinbalanse. Dette er også viktig for livskvaliteten. Sykdommen medfører legebesøk minst fire ganger i året, i perioder flere. Ved dokumentert langvarig og kronisk sykdom skal fravær avgrenset oppover til 14 dager i skoleåret, ikke føres som fravær, men forsøkt kompensert ved egeninnsats fra eleven og tilrettelegging av skolen.

Konklusjon:
Som lærar må ein væra kjend med diabetes, og korleis stoffskiftsjukdommen fungerar. Og ein må kjende til korleis ein målar blodsukkeret til barnet, og kva dei ulike målingane betyr. Det er viktig at elevar med diabetes følar seg trygg på skulen. Og då må alle lærar i skulen væra klar over kva diabetes er, korleis den fungerar og kva dei skal gjera ein elev får føling. Eg trur nok at dei fleste veit kva diabetes er, men det er ikkje sikkert det er så mange som veit korleis ein målar blodsukkerte? Slik ting meiner eg er rektor sitt ansvar. Rektoren bør ha eit ansvar for at alle lærarane/vikar veit kva dei skal gjera om ein elev får føling.

Kilder:
Artikkel lest 23.11.08: http://www.oyene.no/innenriks/article3914024.ece
Artikkel lest 23.11.08: http://www.ungdiabetes.no/Hva+skolen+bør+vite+om+diabetes.9UFRnU4L.ips
Artikkel lest 23.11.08: http://www.mamut.net/barnmeddiabetes/
Jervell. J. (2006) Basisbok for type 1-diabetes. Utgitt av Norges Diabetesforbund
Artikkel lest 23.11.08:
http://www.pasienthandboka.no/default.asp?mode=document&documentid=2820